MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

bjornstaad.blogg.no



Heisann 

Navnet bak denne bloggen var ikke meg lenger. Den begynner å bli noe år gammel nå og jeg har bestemt meg for en ny start. Føler det var påtide. Jeg har byttet navn, altså byttet blogg til http://bjornstaad.blogg.no/. Jeg kommer til å blogge derifra videre. Det føles mer riktig. Takk til alle som har fulgt meg her, og takk til alle gode ord og kommentarer! Har virkelig satt pris på det! ♥ Jeg sletter nok ikke denne bloggen med det første. Vil nok ikke gi slipp på arkivet helt ennå men tviler på at det kommer noen flere innlegg her.



Takk for meg og Unsecuredme.blogg.no

//MarieBjornstad

  • Desember



    Da var desember endelig kommet. En av årets vakreste måneder. 
    Skulle ønske Desember kunne bringe med seg masse innekos forran peisen, turer ute, kakao og pepperkaker og avslapping med familie og venner og nyte juletiden slik det alltid har vært. Men dessverre blir det ikke slik for meg før etter 17. Desember klokka 1300. Da er nemlig velferdsrett eksamen levert og jeg kan endelig nyte juletiden! Merker jeg ikke helt klarer å slappe av med den hengende over meg. Er nok ikke noe som heter ferie på høgskolen gitt.. Dagene fremover nå vil gå til pugging, og enda mer pugging. Velferdsrett er et veldig vanskelig fag men masse lover og forskrifter som både skal forstås og forklares. Gruer meg skikkelig for jeg merker at stoffet er tungt og det jeg ikke forstår det klarer jeg rett og slett ikke å lære meg. Vi har heldigvis ca en uke fri før eksamen hvor jeg kan lese masse!



    Men kjenner jeg meg rett så blir det nok litt julekos og slikt innimellom! 9 desember kommer jentene for å bake, så den dagen skal eksamen glemmes litt ihvertfall! Og i morgen skal jeg en tur til Jeanett, er jo første desember så blir en julefilm og julekalender og på Onsdag tar vi turen til Sverige for å handle ferdig litt julegaver! Veldig deilig å faktisk være tidlig ute i år!

    Det er så deilig å gå rundt å se julestjerner, julepynt, adventstaker og alt sånt! Syntes det er så koselig! Var en tur med Jeanett på neverstua her en dag og det var så koselig! De hadde åpen dag hvor de solgte hjemme laga ting, det lukta pepperkaker og gløgg, nissen var satt ut og de dansa og hadde det gøy. Ga meg skikkelig julestemning! Og jeg ser jo julegata i Oslo hver dag! Har nok ikke rukket å tatt en tur dit enda men det er nok ikke så lenge til. 


    Et lite glimt av lysene fra julegata i Oslo. Pariserhjulet er kommet i år! 


    Lyset i vindu er selvfølgelig på plass! Ble tatt ned feil staka, så denne er hvit men skal snart få byttet til den rød! 


    Lys og kalender er selvfølgelig på plass! Er nok ingen pakker i kalenderen i år men har den fremme selvom da min herlige bestemor har laget den! Skal ta av en sokk for hver dag og telle ned til Jul! Nå er det egentlig bare snø'n som mangler.. Litt trist uten. Skulle ønske det var helt hvitt ute så håper det ikke er lenge til det skjer! 

    //MarieBjørnstad

     

  • Hello Snow



    Idag sto jeg opp til snø og julefølelse! 
    Er hjemme fra førelesning idag da jeg sitter barnevakt for ei godjente på 4, snart 5 år. Hu hadde feber og vond hals igår, men formen er heldigvis bedre idag. Men siden barnehagen har sånn at man må være frisk i 24 timer før man kan komme tilbake så fikk jeg gleden av å være hjemme med henne idag, sammen med min gode venn Gulli. Nå har vi nettopp vært ute en tur og gått litt og lekt litt med snø'n som er kommet. Nå skal vi sette på askepott, spise litt pepperkaker og kose oss forran peisen. En perfekt dag! 



    Det første snøfallet vekker alltid både gode og vonde minner. Det viser at julen er på vei, vekker gode minner fra all lek i snø'n og alle koselige stunder inne foran peisen. Julestemninga kommer, julemusikken er på plass og ulltøyet er på. Dette er en av de beste årstidene! Nå merker jeg at jeg er veldig klar for jula og alt som følger med! I år skal det bli ekstra koselig. Jeg har endelig alle mine nærmeste rundt meg og jeg har funnet ut hvem rundt meg som faktisk er ekte og stiller opp. Denne jula skal bli den beste på lenge! 
    Men det vekker også et stort savn. Noe dere kan lese om i et gammel innlegg her.

    Er det snø hos dere?
    //MarieBjørnstad

  • For langt unna



    men samtidig hjemme. 

    Dagene er kortere. Det er blir fortere mørkt. Det er mørkt når jeg drar om morran, og mørkt når jeg kommer hjem igjen. Det er slitsom. Det tar på. Det er ikke noe gøy.  Jeg føler jeg bor så langt unna. Så langt unna skolen, alt må planlegges og ordnes på grunn av reisevei. Reiseveien sliter meg ut. Det er lang vei med buss, må opp alt for tidlig på morningen og bussturen gir meg hodepine. Det tar mye tid og jeg blir rett og slett sliten av det. Veit det bare er å sitte på en buss og slappe av men det tar faktisk mye energi, tro det eller ei. Jeg er så utrolig sliten når jeg kommer hjem. Null overskudd. Føler meg helt utslitt og har egentlig masse pensum og ta igjen. Jeg føler meg også så langt unna familien. Har egentlig aldri tenk noe stort på det før, alltid følt det har vært greit men nå som Jonas er kommet til familien føler jeg liksom at jeg går glipp av så mye, at jeg ikke tar nok del i livet hans. Han har tre andre onkler som bor på Lørenskog. Disse ser han jo mye mer enn meg og jeg vil ikke at det skal være sånn. Jeg vil kunne stille opp mer. Men det må så mye planlegging til for å få det til. Er ikke så lett å bare reise på sparket. Er ikke bare en svipptur. Og det er i tankene mine hele tiden. 

    Men samtidig vil jeg ikke vekk fra Aurskog. Ikke flytte sånn permanent. Mulig det blir noe innover neste år mens jeg studerer men jeg skal tilbake til bygda. Jeg skal ikke ta med meg mamma og pappa og flytte innover. Jeg er ikke klar for å reise fra bestevenna! Jeanett og Gulli er jo nettopp kommet til Aurskog, og jeg ser jo nesten gutta hver dag, og vil aldri kunne gi opp det. Pappa har et ønske om det, å flytte innover. Han tenker veldig som meg men han vil ikke ta meg vekk herifra så han blir nok her til jeg forlater redet. Ihvertfall det han sier. Er liksom noe spesielt med å komme hjem hit. Sier ikke at jeg skal bli på Aurskog resten av livet men blir nok uttiher ett sted. Er liksom så avslappende. Føler meg ikke hjemme i Oslo. Og heller ikke på Lørenskog lenger selv om jeg har bodd der før. Det er blitt så stort og rotete 

    Tankene er litt blanda om dagen. Føler jeg bor så lang unna men samtidig så er dette hjemme. Noe annet hadde vært feil. 


    Men alt jeg kan gjøre er å sette på et smil og gjøre det beste ut av ting. Jeg skal komme meg gjennom dette! Jeg har truffet bunnen av motivasjonen nå men det kommer seg etterhvert, det vil gå oppover igjen og da skal jeg komme sterkere tilbake! Jeg skal aldri gi opp. Jeg skal ta det med smil. Jeg skal studere og prestere det jeg klarer og når jula kommer skal jeg nyte den eneste ferien jeg har! Den skal jeg bruke på familien og mine nærmeste! Det er motivasjonen nå, det er det som skal få meg gjennom dette! 


    Flere pendlere der ute som har det slik?
    //MarieBjørnstad 

  • Dåpsbarnet



    Idag sto jeg opp 08:45. Hoppa ut av senga, inn på badet, på med sminke, ordne håret så inn i bunaden! Idag sto nemlig dåpen til Jonas for tur! Klokka 11:00 i strømmen kirke. Idag var jeg en ganske så stolt Tante! Jeg satt selvfølgelig så lengst frem som mulig, og helt ytterst for å sørge for at jeg fikk med meg hvert eneste øyeblikk og hvert eneste syn av gutten. Han ble døpt med 2 andre barn og overraskende nok var vår lille Jonas mest rolig! Det var jo på det grunnlag av at han sov under hele gudstjenesten, men han var ihvertfall utrolig flink for han har en tendens til å kunne slå seg litt vrang.  Det var en fin gudstjeneste, og Jonas fikk navnet Jonas Bjørnstad Linnerud. Etter dåpen reiste vi videre til et festlokale på Lørenskog hvor det var koltbord og kaker! Utrolig koselig og er ikke ofte hele familien er samla på det måten! 

    Det er helt utrolig å se hvor stor Jonas er blitt. Da han ble født var han 48 centimeter, måtte ha mat gjennom sonde og sleit med hodepine etter å ha vridd seg da han ble tatt med tang. Du kom alt for tidlig til verden, men allikevel kjempe du deg frem og idag er du en stor og flott gutt på hele 6 kilo! Du er så tøff og sterk! Jeg kunne ikke vært en mer stolt Tante! Nyter virkelig hvert øyeblikk jeg har med den gutten!  





    Håper dere har hatt en fin søndag! 
    //MarieBjørnstad

  • Jeg vil..



    ..Komme meg tilbake til trening
    Etter skaden for ca 5 år siden klarte jeg håndballen i ett år før jeg måtte operere skulderen. Og da denne operasjonen gikk galt kom jeg meg aldri tilbake på håndballbanen. Sto keeper to kamper iløpet av en hel sesong. Vanligvis var jeg banespiller. Det var tungt og alt av trening ble langt på hylla. Jeg fikk treningsforbud og kroppen fungerete ikke lenger. Men nå har jeg bestemt meg for å komme tilbake! Uansett hvor vondt det gjør så tenger jeg det. Jeg skal presse kroppen så langt jeg klarer og jeg skal komme meg i form igjen! 



    .. Få et bra kosthold 
    Og spise masse sunt og variert. For å komme dit jeg bil med trening må jeg begynne å å spise sunt og variert. Livet som student byr på mange fristelser med lettvint mat. Jeg må begynne å lage meg matpakke som er sunn, spise jevnlig, få rutiner, og ikke minst spise variert! Da kan jeg kanskje etterhvert komme meg til den kroppen jeg vil ha også. Masse frukt og grønt! 



     

    .. Kunne være glad hele tiden
    Uten bekymringer. ikke tenke så mye. Legge ting bak meg, ikke tenkte så mye. Leve livet og ikke alltid se på alle konsekvenser. Jeg skal være glad og smile! Jeg skal være meg selv, jeg skal ikke gjemme meg bak en maske!



    .. prestere bra på skolen 
    Jeg har innsett at jeg ikke kan prestere like bra som jeg har gjort på vgs. Kravene er høyere og studie er vanskeligere. Men jeg skal jobbe hardt og ikke gi opp! Jeg skal gjøre mitt beste selv om det kommer tunge tider. Jeg skal komme meg gjennom det og jeg skal gå ut av høgskolen med tittelen som sosionom! Jeg skal finne rutiner, studieteknikker og ting som fungerer for at jeg skal lære. Jeg skal finne metoder for å holde motivasjonen oppe, for å få meg opp om morran og inn til Oslo. Jeg skal klare det. Jeg skal ikke stryke.



    Alt dette skal jeg få til nå. Jeg skal jobbe med mot det og innen 2016 er over skal alt dette jobbes med og mye være gjort! Jeg skal jobbe med meg selv. Ta meg selv i nakkeskinnet og utføre det. Har tenkt på det alt for mye men aldri gjort noe med det. Nå er jeg lei. Nå skal det skje en forandring! 

    //MarieBjørnstad

  • The Bucket List



    Dette må jeg gjøre før jeg dør:

     

    Reise til Paris - Paris ser så fantastisk ut at dit må jeg bare dra! Og må selvfølgelig da til Eifiltårnet



     

    Dra på date i paris - Har jo en sammenheng med det over men er virkelig noe jeg må oppleve!



    Ta tatovering - En dag skal jeg manne meg opp til å ta en tatovering! Har allerede bestemt meg for å ha en som skal symbolisere meg og mine 2 søsken så får vi se om det blir noen fler etterhvert. 



    Finne den rette - Tenk deg det å finne en å kunne dele resten av livet sitt med. 





    Ha et stort bryllup - Tenk å kunne være prinsesse for en dag, gifte seg med den rette, ha alle de nærmeste rundt deg og feire! 



    Se bestevenninna mi gifte seg lykkelig - Jeg nekter å dø før jeg har fått opplevd dette! Jeg skal se henne gå til alter og felle en tåre! Den som får hu er heldig!



    Kjøpe meg en hund - Mennesket beste venn. Når jeg er ute av huset her hjemme med en allergisk mor og far skal jeg endelig få kjøpe meg en hund! Det er et must! 


    Vakre Theo hjelper meg med Eksamen

    Reise på en lang roadtrip - Uten mål og mening. Bare ha noen holdepunkter.  Reise med en gjeng og bare ha det gøy!



    Være i god form og tilbake med trening - Har ikke fått trent ordentlig siden skaden for snart 5 år siden. En dag skal jeg være tilbake! 

    Løpe maraton - Blir nok ikke noe helmaraton men skal delta på et maratin, om det så må bli 10km bare for å oppleve det.Og hadde vært veldig gøy å være i form til det!



    Kristiansand dyrepark - Alltid hatt lyst til å reise dit! så dit skal jeg ved første anledning. 





    Ordentlig hyttetur med de nærmeste venna - God mat, herlige mennesker, godt å drikke, hytte, vekk fra alt og masse morro! Og sitte oppe hele natta og få med både solnedgang og soloppgang. 



    Ikke ha uvenner eller hat til noen - Tar alt for mye energi og er så undøvendig! Snakk heller om ting og mye bedre å ordne opp.



    Se Manchester United spille kamp på Old Trafford - Alltid vært et ønske. Pappa og bruttern dro uten meg for to år siden. Var snill og tok med drakt og genser hjem men holder desverre ikke. Må dit selv!





    Har du noen ønsker du må gjøre før du dør?
    //MarieBjørnstad

  • Den andre halvdelen



    Siden Marie nå har blitt så flink med bloggen sin igjen er det obligatorisk at jeg også får lov til å komme med et lite gjesteinnlegg. Nå har det seg sånn at jeg har flyttet til Aurskog, som vil si at vi to bor nå to minutter unna hverandre sånn ca. og vi liker'e! Nå har vi så mye tid sammen, og får gjort mye mer sammen uten all den planleggingen som vi måtte drive med før. Det er så deilig!

    Jeg er da den andre halvdelen hun ikke blir kvitt. Vi møttes første dag første videregående, og siden den dagen har vi pratet så og si hver dag. Og prater vi ikke på et par dager er vi bare et tastetrykk unna. Er ikke alltid samtalene har noe innhold egentlig, men det er veldig deilig at vi ikke må analysere hvert eneste ord når vi sendere noe men bare spytter ut alt. Det beste er vel at vi ikke trenger å snakke hver gang heller, vi kan bare se på hverandre og den andre vet akkurat hva som var ment. Noe som er bedre enn det skal en lete lenge etter! 


    Nå har vi fått jentetid her da min samboer har gått til naboen, så da blir det godteribollen og tv. Marie må gjøre litt på eksamen da, men det er obligatorisk at jeg må plage innimellom da jeg ikke går på skole dette året her, hihi! De andre gangene har det skjedd veldig mye når vi har vært alene, ommøblert hele etasjen vår pluss litt til, ehe, men vi har vært veldig flinke og ting har virkelig fått kommet på plass nå, og det er vel takket være hjelpen til Marie. Jeg sender samboer over til naboen og inviterer Marie, da blir det fart på ting, hihi. Men nå er det ikke så mye å gjøre da, enn så lenge, haha. Er vel noe som blir nytt i løpet av fremtiden, og da får hun jaggu komme igjen! 

    Men nå sier jeg takk for meg, skulle egentlig bare innom for å gi et lite pip. Er så koselig at bloggen her har blitt børstet støv av. Og vi gjør ganske mye som vil si at hun vil ha noe å blogge om, så skal pushe på, hihi! Men nå takker jeg for nå, men dere vil nok høre fra meg om ikke så lenge igjen!

  • 15 ting du kanskje ikke visste om meg



    1.  Jeg stiller alt for høye krav til meg selv. Spesielt når det gjelder skolen. Skal gjerne prestere godt i alt selv om jeg egentlig veit at jeg ikke klarer det. Spesielt nå på høgskolen. 2. året på videregående gikk jeg ut med bare 5'ere og 6'ere. Tredje året gikk jeg påbygg så gikk litt ned. Men føler jeg må prestere like bra på høgskolen og blir fort skuffa over en C selv om det egentlig er veldig bra.

    2. Jeg blir veldig fort usikker på folk og sliter med å slippe folk innpå meg. Men når jeg først stoler på deg så varer det livet ut. Med mindre du gjør noe dumt og viser det motsatte da. 

    3. Jeg er verdens dårligste på å ta imot ros og komplimenter. Klarer ikke ta det til meg eller glede meg over det. Spøker det heller bort eller skifter samtaleemne.

    4. Jeg husker bittesmå ubetydelige detaljer i årevis. Jeg vet ikke hvorfor, men av en eller annen grunn spikrer det seg fast bedre enn noe annet. Spesielt små kommentarer eller ting som blir tolka feil. 

    5. Jeg hater å være aleine. Kan godt sitte aleine etter skolen eller før skolen men når kvelden kommer så hater jeg det. Bare det å gå å legge seg og vite at huset er tomt er en ekkel følelse.. og jeg skrur på alle lys og gjerne musikk i alle rom. 

    6. Jeg er veldig følsom og kan lett begynne å gråte. Kan begynne å gråte av reklame bare. Sitter ofte å ser på ''velkommen hjem'' på TV2 Bliss. Der er det en mor eller far som er i militæret som kommer hjem og overrasker ungene sine. Jeg sitter og hulker og tårene renner gjennom hele programmet! 

    7. Jeg er konstant sulten og er jeg ikke sulten har jeg fortsatt lyst på mat. Har ikke oversikt over hvor mange ganger jeg åpner kjøleskapet i løpet av en dag for å se om det er noe godt der. Men det er ikke få! 

    8. Jeg er sta som et esel og tror som oftest at jeg alltid har rett. Så ikke vits i å diskutere med meg. 

    9. Jeg hater å snakke i telefonen med mindre jeg føler meg trygg på deg. Er jeg trygg på deg kan jeg godt snakke med deg i flere timer i strekk, men er jeg utrygg så svarer jeg rett og slett ikke

    10. Jeg har ei bestevenninne jeg ikke klarer meg uten. Må bare prate med henne selvom samtalen ikke har mål eller mening. Og er når jeg er med henne jeg virkelig kan slappe av og være meg selv. Så veldig glad hun endelig har flytta nærmere meg. Og veit at selvom vi ikke har snakka på noen dager er hun bare en telefonsamtale unna.

    11. Jeg er pappa sin trofaste supporter og største fan når han løper maraton. Står alltid på sidelinja og føler med på tiden, møter han rundt i løypa og tar han imot i mål. Er generelt egentlig veldig fan av den flinke pappa'n min.

    12. Jeg elsker å gå i kjole. Men tør nesten aldri å gjøre det offentlig. Vet ikke hvorfor men ender altlid opp med å skifte selvom det å gå å kjole er noe av det beste jeg vet.

     

    13. Jeg er avhengig av å ha vennene mine rundt meg. Hater å reise bort og ikke ha med meg noen av dem.

    14. Jeg er ofte avhengig av å få godkjennelse og bekreftelse på at jeg er god nok. Jeg er usikker på meg selv å trenger å høre at jeg er bra nok. At ting er greit.

    15. Jeg er veldig svak for hunder. Egentlig dyr generelt men er du en hund, da har du vunnet hjertet mitt. 

    //MarieBjørnstad

  • Han kapret hjertet mitt



    Har du noen gang sett noen så nydelige at du faller for dem ved første blikk? Øyene bare borrer seg inn i dine, ansiktet blir brent inn på netthinnen og du får ikke personen ut av hodet?

    Søndag 19 juli fikk jeg se dette vakre vesenet som skulle kapre hele mitt hjertet. Han var helt fantastisk? kan ikke beskrives engang. Jeg elsker han og det vil jeg alltid gjøre.

    Det var søndag 19 juli og jeg hadde lagt meg og klar for å sove. Like før jeg sovner tikker det inn en melding på mobilen min. Den er fra pappa. Jeg prøver å åpne øya for å lese meldinga. Jeg er jo på bø i Telemark. 3 timer hjemmefra. Pappa er på hytta på Rømskog. Første tanke er at noe er galt. Hvorfor skulle han ellers ta kontakt så seint? Det første jeg ser er bilde av en nyfødt gutt etterfulgt av teksten '' gratulerer som tante til en gutt på 2900 gram. Søss ringer deg så fort hun kan '' Jeg leste meldinga 5 - 6 ganger før jeg begynte å vekke de rundt meg. Tårene rant. Gledestårer.



    6 uker for tidlig kom han. Helt uten forvarsel. 2900 gram. Knøtt liten. Tatt med tang og født med blåveis. Han var et vakkert lite prematurbarn som var hjertelig velkommen inn i familien. Fikk fort påvist gulsot. Fikk sonde fra dag en. Klarte bare få i seg 5ml av 50 ml av den maten han skulle ha.Sleit med hodepine etter tanga så gikk på smertestillende. Lå til overvåking hele tiden. Lå på sykehuset til 29 august. Da fikk han komme hjem. Fortsatt med sonde og hjemmesykepleier to ganger i uka. Besøksforbud fra familien. Men tantehjertet klarte ikke holde seg unna og sneik seg innom å hilste på. 12  august kunne vi puste lettet ut. Sonden var borte, han spiste selv og ble endelig skrevet ut av ahus. Nå var han hjemme på egenhånd.

    Nå er vakre Jonas blitt over 4000 gram. Han vokser seg til og får stor oppmerksomhet fra alle rundt seg. Han er en frisk liten gutt og klarer seg utrolig bra. Jeg er så stolt av han. Han har vært sterk og jobba seg oppover! Jeg kunne faktisk ikke vært en mer stolt tante! Jeg elsker rollen som Tante. Det er bare helt Herlig. Jeg skal stille opp for han, passe på han og lære han alt jeg kan! Han kapra virkelig hjertet mitt fra dag en. Har så lyst til å bare vise han frem for hele verden slik at alle kan få oppleve han. Han er helt unik. Han er perfekt. 


    //MarieBjørnstad

     

     

  • Hode henger ikke med



    Nå nærmer det seg snart to måneder siden jeg startet på høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling Pilestredet. Jeg gleda meg og var veldig klar for å bli student og få en utdanning. Jeg sto opp om morran og var klar for den lange veien inn til Oslo. Syntes det var deilig å sove på bussen, komme seg på T- banen, videre til Nationaltheatret og tusle opp til skolen. Nå er den innstillinga litt borte.

    Jeg er ikke lenger klar for den lange veien inn til Oslo. Det er ikke lenger deilig å sove på bussen. Sovner jeg på bussen er jeg så å si ødelagt resten av dagen. Jeg fungerer ikke på morran på samme måte lenger. Jeg kommer meg ut av senga. får på meg klæra og ordner meg. Motvillig flytter beina seg automatisk ut døra og opp til bussen. Inn på bussen og krabber opp i et sete. Der lukker jeg øya og blir borte. Våkner automatisk når jeg nærmer meg helsfyr, men har alarm på mobilen i tilfelle. Beina flytter seg automatisk ut av bussen og inn på T-banestasjonen. Inn på T-banen, ned på et sete eller inntil en vekk, ut av T - banen, opp til skolen og siger ned på trappa og venter på at kasserommet skal bli åpnet så jeg kan gå inn og sette meg på 3 stol, første rad. Det skjer automatisk, beina bare flytter seg, hue henger ikke med, enser ikke hva som skjer før det plutselig dukker opp en eller annen foreleser og jeg må begynne å følge med. Så er det den lange veien hjem igjen. 15 minutter på meg til å rekke toget, og deretter 4 minutter på å rekke bussen. Har ikke tid til forsinkelser. Da er det en hel time til neste buss. 

    Fagene på skolen er tunge. Jeg forstår ikke. Jeg klarer ikke prestere som jeg vil og ønsker. Oppnår ikke resultatene som jeg ønsker. jeg må omstille meg. Skjønne at det er ikke videregående lenger. Det er ikke like lett. Det er mer alvor og mye strengere. Det har ikke gått to måneder engang siden jeg sto der som fersk student. Neste uke skal jeg allerede opp til eksamen. 3 eksamener står for tur. Kun et fag jeg føler jeg har litt kontroll på. Hvordan skal dette gå? Kommer jeg meg i det heletatt til andre semester? 

    Selvom jeg er ferdig kvart over 10 og kvart over 12 er dagene lange. Det er slitsom og det er først når jeg kommer hjem at jeg kan tenke over hva som egentlig skjer. Hva jeg skal og hva som kommer. Jeg må ikke bli brent ut. Jeg må fokusere, passe på meg selv og ikke glemme at jeg også skal ha det gøy men også bestå disse tre årene.. Noen ganger må jeg bare hjem, ta på meg pysjen, lage en kopp kakao og se på en god film før jeg kan fungere igjen


    //MarieBjørnstad

     

  • Du og jeg



    Igår gikk dagen til å gjøre litt siste finish hos jeanett i den nye huset og idag var vi en tur i sverige og shoppa litt klær og brus. Vi reiste rundt ni tiden og var hjemme igjen like før to. Jeanett har jo fått to nye valper som var hjemme med samboeren hennes så hun måtte videre hjem dit etterpå. Men var utrolig koselig med en jentetur! Og det er veldig deilig å ha Jeanett hjemme på Aurskog om dagen! Før har hun bodd 20 minutter unna og det har måtte vært veldig mye planlegging for å møtes.. Nå møtes vi nesten hver dag og det er utrolig deilig! 


    Jeg var flink å kjørte 


    Også måtte vi jo ha oss litt frokost

     Jeg og Jeanett møttes for første gang første skoledag på vgs. Og siden den gang har vi vært som erter og ris! lærerne sleit med å se forskjell på oss og vi selv merker jo at vi er veldig like. Hun er litt som tvilingen jeg aldri fikk! Vi kjenner hverandre ut og inn og trenger egentlig bare å gi hverandre ett blikk for å skjønne hva den andre mener. Hun er min aller beste venn og slik skal det forbli! Er så utrolig glad for at jeg har henne og kunne ikke klart meg uten♥

     

    Go jenta mi

    Resten av dagen skal brukes til å slappe av med gode mennesker og nyte siste dagen med fri før det er tilbake på skolen i morgen føre helga. Har hatt fri i to dager og det har vært utrolig deilig 

    //MarieBjørnstad

  • Bitene faller på plass igjen





    Endelig er hverdagen tilbake igjen. Da jeg begynte å blogge igjen for en 3 ukers tid siden var ikke humøret helt på topp. I det første innlegget mitt skrev jeg ''Alt har falt fra hverandre og jeg går rundt å plukker opp biter for å samle alt sammen igjen. Dessverre har jeg ikke klart å finne alt enda, ting er ikke komplett'' 
    Nå er snart alle bitene på plass igjen! Jeg fungerer igjen, jeg går rundt med et ekte smil og jeg er glad! Jeg nyter hverdag og jeg trives.

     
    Jeg tar hver dag som den kommer og har valgt å ikke se meg tilbake. Livet må gå videre. Og jeg trives faktisk med det. Jeg bruker dagene mine på venner og morro. Jeanett har endelig flyttet til Aurskog og er så deilig å ha hu her hjemme! Og jeg har fått masse tid til alle rundt meg. Er faktisk nesten ikke hjemme om dagen men samtidig er det utrolig deilig. Jeg legger meg med et smil om munnen hver dag og våkner igjen med et like stort smil. 

    //MarieBjønrstad

     

  • Litt av en dag



    Idag våkna jeg og ante fred og ingen fare. Har planlagt jentetur til Sverige i helga og litt sånt noe som da krever at jeg har bil. Men neida, den bestemte seg for å streike på vei til Oslo idag tidlig. Jeg har lenge klaga på den, at den lager noen rare lyder og oppfører seg litt rart så pappa skulle kjøre den til jobb for å teste. Jeg tok bussen etter fordi jeg ikke orka å stå opp så tidlig og tenkte at siden jeg ikke hadde hørt noe så var sikkert bilen fin men var jo nysgjerrig så jeg ringte pappa. Bilen min hadde stoppa fikk jeg til svar. Er du seriøs? Etter litt fikk han start på den igjen men jeg tør da ikke reise til Sverige med en bil som bare stopper! Og jeg trenger virkelig bilen min! For en måned siden så hadde jeg den på verkstedet fordi motorlampa begynte å lyse og de rare lydene var der. De fant ikke noen konkrete feil så gjorde bare litt her og der også fikk jeg den tilbake. Det hjalp jo ikke! Og har jo ikke råd til enda en regning.. Er jo student uten jobb.. 

     Jeg reiste sammen med pappa hjem idag for å se litt selv på hvordan bilen min var. Den var jo ikke helt som den skulle, bråka, oppførte seg rart og varsellamper lyste her og der. Men ikke nok med det, det var en helt for jævlig kø! Var no ulykke tror jeg men stakkars bil! Hadde jo virkelig ikke godt av det i tillegg! Sto i kø i 1,5 time!

    Køøøøø

    Når jeg kom på skolen trengte jeg en oppmuntring så da ble det en liten tur innom Deli de luca! Trengte virkelig det! Det har jo også begynt å bli ganske så kaldt om morran,
    Har vært helt nedi i 2 grader når jeg går til bussen så idag var det gode skjerfet på og varma meg! Var egentlig utrolig godt å kunne bruke det litt igjen! Syntes jo høsten er litt koselig med varme skjerf, litt tykke gensere, pledd og fyring i peisen og kakao. Er ikke like fornøyd når jeg venter på bussen om morningen men kan også være veldig koselig! Akuratt nå skal jeg gjøre noe som ikke er så koselig, for jeg må hjelpe mamma med å vaske huset men da kan jeg ihvertfall ta meg en velfortjent pause etterpå!




    //MarieBjørnstad

     

  • Onsdag



    Idag var onsdagen kommet noe som egentlig tilsvarer fri for meg. Men neida, vi har noe som kalles PBL - Uke ( Problembasertlæring ) med tema fattigdom i oslo hvor vi skal skrive en ganske så omfattende oppgave i gruppe så jeg måtte opp halv 6 for å reise på skolen. Skikkelig deprimerende. Var så trøtt på morran også da det er blitt noen seine kvelder med bowling og tid med Jeanett så jeg slumra alarmen og tok en buss seinere. Det tilsvarte jo da dobbelt så lang kø i rushen og litt stress da jeg kom for seint men gikk heldigvis bra! Når alle var kommet gikk vi sammen opp til slumstasjonen til Frelsesarmeen. Utrolig lærerik å være der og fikk veldig mange gode inntrykk. Tilbudene deres er jo rett og slett fantastiske! Etter det gikk vi tilbake til skolen, tok innover oss alt vi hadde hørt og begynte å skrive på oppagven. Har holdt på hele uka med dette og hele gruppa er vel rett og slett lei så går litt trått men i morgen er siste innspurt før innlevering! Første ordentlige oppgaven som jeg leverer på høgskolen! 



    Fikk på et lite smil utover dagen idag

    Etter arbeidet med PBL i morgen skal jeg ut å møte jeanett for å shoppe lampe og kommode så har vi huset for oss selv og tid til litt jentesnakk, poppcorn og rydding og pakke ut litt. Skal bli godt merker jeg! Nå har jeg nettopp kommet inn fra en liten gåtur med mamma og pappa så nå skal jeg ordne meg litt oppskjært frukt før det er natta på meg! 

    //MarieBjørnstad

  • En ny hverdag



    I forrige innlegg skrev jeg jo litt om hvordan min verden raste sammen over natta, men uten om dette har jeg også fått en helt ny hverdag. Jeg har gått fra å være en elev på videregående skole med trygge og kjente omgivelser og en skole i hjembygda til å være student på høgskolen i oslo med ukjente omgivelsen og en alt for sto by rundt meg! Jeg er blitt student! Da kan jeg vel egentlig kalle meg litt voksen? Alt skjedde så fort og pluttselig sto jeg utenfor den store skumle ukjente bygningen midt i Oslo og skulle begynne på sosialt arbeid, Bachelor , Sosionom. Det er så mye nytt, skummelt og spennende på en gang! Høgskolen er så mye annerledes enn videregående og det er veldig uvant å ikke ha de vanlige trygge menneskene rundt meg hele tiden. Men er jo selvfølgelig blitt kjent med mange nye. 

    Den største utfordringen er jo rett og slett reiseveien! Her kommer jeg fra bygda og har bestemt meg for å bo hjemme. Jeg reiser litt over en time hver vei hver dag og innover på morningen er det så mye kø at det nesten kan ta opptil to timer! Det er slitsom og merker det tar mye energi å hele tiden måtte tenke på buss, tog og T-bane hele tiden. Jeg har jo en del familie innover som jeg kan være hos om det trengs en dag og har noen ei venninne der inne så om jeg trenger en pause så er jo ikke det noe problem men samtidig så er det veldig deilig når man først kommer hjem! 

    Jeg har jo også en annen veldig gladnyhet som har endra hverdagen min litt og det er at jeg har fått gleden av å bli Tante! Jeg har blitt tante Til en nydelig liten gutt! Han ble født 6 uker for tidlig men endelig så er alt bra med han og han lever det gode liv! Vil tilbringe all den tiden jeg kan med han og prøver å stille opp så mye jeg kan der også! Han klarer virkelig å få meg til å smile på en grå dag og jeg er evig takknemlig for å kunne være tantes hans! Bestevennina mi flytter også til Aurskog nå så endelig får jeg hun i nærheten så har en del tid å ta igjen der også så det blir bra! Ser lyst på tiden fremover tross alt som har skjedd.

    Gutten til tante ♥

    Ellers prøver jeg å få inn noen rutiner i hverdagen igjen. Alt er nytt og uvant så må finne en balanse i hverdagen. Trenger noen rutiner med skolen men må også sørge for at jeg ikke stenger meg inne men heller får den tiden jeg trenger med de herlige menneskene jeg rundt meg noe jeg føler jeg har klart ganske så bra hittil. Jeg har også for en gang skyld brukt litt penger på meg selv! Hater som regel å bruke penger og ender alltid opp med å bruke dem på mat og bensin og ikke til noe spesielt til meg men nå har jeg fakisk klart det. Jeg tok meg en runde på ebay og bestile noen saker og ting. Har bare fått en av tinga, nemlig et deksel til mobilen men jeg elsker det! Så gleder meg til resten kommer! Var også med søstra mi og lillegutt på lagersalg på hellerudsletta med masse salg av klær av Kari Traa og Bjørn Dhælie! Så får meg og kjøpe litt kari traa treningstøy men der tok jeg feil gitt. Masse var utplukka da vi kom litt utpå dagen pga helsesøstertime for lillegutt så kom heller hjem med Bjørn Dhælie skibukse og skivest! Veldig fornuftig og noe jeg har trengt og ønska meg lenge så følte meg egentlig litt flink som fikk meg selv til å kjøpe det! jeg har som regel veldig lett for å tenke at det er litt dyrt og kan heller ønske meg.. Men jeg er ganske kresen så er nok bedre å kjøpe selv! 

    Resten av dagen skal jeg slappe av litt med tv'n og se litt på en arbeidskrav oppgave som jeg må levere for å kunne gå opp til eksamen.. huff, gleder sånn til jeg er ferdig!


    Det nye dekselet mitt! ♥

    // Marie Bjørnstad

     

  • Everything fall apart



    Har dere noen gang opplevd at verden rundt dere bare faller fra hverandre? Sakte men sikkert ødelegges hverdagen og alt blir forandret? Det er tungt, det er vanskelig og tar mye energi. Akuratt nå sitter jeg midt opp i dette. Alt har falt fra hverandre og jeg går rundt å plukker opp biter for å samle alt sammen igjen. Desverre har jeg ikke klart å finne alt enda, ting er ikke komplett. En mandag ettermiddag for 3 uker siden ble hele min fantastiske verden revet fra meg og alt ble forandret. Helt uventet. Jeg forsto det ikke. Den personen som sto meg nærmest, min trygghet i hverdagen ville ikke lenger ha den rollen. Den personen ville ut av livet mitt og rev ned alt på veien. Hvordan takler man det? Jeg satt på et smil om munnen hver morgen, reiste på skolen, reiste tidlig hjem, traff senga og smilet var borte og tårene kom frem. Og jeg er nok ikke den eneste som noen gang har følt det slik.. 

    Men jeg har vært heldig. Til tross for dårlig humør, klaging og syting har jeg hatt fantastiske mennesker rundt meg! Ei bestevenninne som alltid er tilgjengelig uansett, en kompis som holder ut med all syting og sier det jeg trenger å høre og noen herlige venner som støtter meg og vil være med meg. Disse menneskene er fantastisk og jeg ville ikke klart disse ukene uten dem. Jeg trodde jeg var blitt aleine i verden og måtte takle ting selv. Men disse ukene har de virkelige sanne vennene kommet frem og jeg er evig takknemlige for å ha dem rundt meg! Jeg skal bli sterk igjen, jeg skal bli meg selv igjen og jeg skal komme meg over dette! Jeg skal komme sterkere tilbake.. 

     



    Så alle sammen, husk å ta vare på de du har rundt deg! Selvom du kanskje føler at ting ikke er 100% eller dere ikke er så nærme akuratt nå så ikke gi slipp. Det kan være de som faktisk er de som bryr seg meg, som stiller opp og vil deg godt. Det er ikke alltid like lett å høre alle andre si at det vil ordne seg, at ting blir bra igjen og alt det der men tro meg, etter litt tid vil dem ha rett..Så ikke gi slipp på det som er bra, gjør ditt beste og still opp for dine venner for en dag skal jeg love deg at de er gull verdt å ha!


    Det er i motbakke det går oppover! 

    //Marie Bjørnstad

  • Strekker ikke til



    Hei

    Her inne støver det bare mer og mer nå og sånn kommer det til å fortsette tror jeg. Var innom en liten tur  nå og ser det fortsatt er folk innom her og sender meg meldinger om ting jeg tidligere har skrevet og hvordan det går ogslikt. Det er veldig hyggelig å se men jeg har ikke noe lyst eller behov for denne bloggen mer.

    Jeg må finne meg selv og hva jeg vil med ting før jeg starter opp her igjen men tror ikke lysten kommer tilbake. Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg hører hjemme lenger eller hva jeg vil. Føler jeg ikke helt strekker til på den måten jeg vil. Vil tilbringe tid med familien, men samtidig vil jeg holde på vennene mine og spesielt Thomas men samtidig må jeg også begynne å ta vare på meg selv og ikke minst finne meg selv igjen. Føler meg veldig delt om dagen og jeg føler meg tom men samtidig er det for mye. Jeg vil gi alt for å holde på mine nærmeste, jeg vil skåre høyt på skolen og sikre meg en plass på videre utdanning men jeg må også passe på å ikke pushe meg selv for mye. Jeg er alt på vei ned i kjellern og alt bare krasjer om dagen. Jeg har noen fantastiske mennesker rundt meg men samtidig lever vi i en verden med mye usikkerhet og dritt og i det siste har det vært mye av dette. Attpå til alt dette er det nå siste året på vgs og om bare noen dager må søknader til høgskole være send. Jeg har 2 ønsker. Hva om jeg ikke kommer inn på  dem? da går jo hele livet mitt til grunne.. Jeg søker og søker på jobber men får nesten aldri noen svar så snart på bilen selges og jeg må ta opp stuidelån til bøker på høgskolen.Fremtiden min er så usikker nå og føler alt rundt meg er usikkert. Jeg trenger egentlig en pause fra livet. 

    //Meg

    Ting er tungt om dagen men det kommer vel alltids en løsning. Siden sist er jo bestemor blitt frisk noe jeg er evig takknemlig for. Jeg har begynt på vg3 og fått nye herlige mennesker rundt meg. Men nye vennskap skaper også usikkerhet men jeg har valgt å se bort ifra det i det siste og nyte tiden med dem før vi går til hvert vårt neste år igjen. Jeg må bare fokuserer på å se det positive i ting og ta dagene som det kommer! Heldigvis har jeg en fantastisk kjæreste som gjør dagene mye lettere.


    //Nyttåraften 2014/2015

    Jeg setter utrolig pris på de hyggelige stundene og bevarer dem godt i minne! Bilde er fra nyttårsaften hvor jeg hadde det fantastisk og det er slike stunder jeg må fokusere på nå! 


    //Fra gårsdagens festligheter

    Hade for denne gang

    MarieBjørnstad

  • Sorg og glede går hånd i hånd.



    Mange her ute opplever livet som rettferdig og hyggelig. Andre opplever det som urettferdig og trist. Verden er urettferdig. Vi opplever oppturer og nedturer. Vi opplever vennskap, kjærlighet og trygghet, men også kjærlighetssorg, usikkerhet og hat. Plutselig en dag endres alt, alt blir snudd på hode og usikkerheten kommer sakte men sikkert. Noen får hverdagen riktig vei igjen. andre klarer ikke å endre den tilbake og noen får ikke muligheten til å andre den. Rundt hvert hjørne finner vi god latter, smil, forelske, vennskap og en varm følelse. Men vi finner også tårer, hat, sykdom og en kulde som siger seg innpå deg og fester seg i kroppen din.  Vi kan gå rundt og være helt friske, vi kan ha det helt fint og være lykkelig. Dagen etterpå kan vi sitte med en dødelig sykdom. Vi kan løpe maraton og dagen etter kan vi sitte med brekt bein. Alt kan skje og vi kan ikke forutse noen ting. Sorg og glede. Hånd i hånd. Rundt hvert eneste hjørne. 


    I år kom 2014 som et skudd fra åpen himmel. Jeg gleda meg til ett år med mye morro, russ og siste året på vgs. Jeg gleda meg til å få lappen slik at jeg kunne besøke familien min i oslo mer og jeg gleda meg til å ha et supert år. Jeg trodde jo dette året skulle bli som alle andre år. Det skulle være mye latter, mange smil, kjærlighet og varme følelser. Hvorfor kunne ikke dette året være som alle andre år? Neida. Året 2014 var året hvor jeg skulle oppleve at min kjære Bestemor skulle på en dødelig sykdom. Kreft. Det vrenger seg enda i magen av tanken på ordet. Har tidligere opplevde at moren til onkel har fått kreft og mormoren til søsknene mine. Disse kom seg gjennom det. Moren til onkel måtte tilslutt gi slipp men hun var sliten, ødelagt og eldre. Bestemor var ung, sprek og helt frisk. Hvorfor skulle dette da skje med henne? Alt startet med tannverk! Hvorfor forble det ikke slik? Etter noe tunge og vanskelig mnd ble bestemor skrevet ut av radiumhospitalet etter operasjoner og cellegift/strålebehandlinger. Hun er så å si frisk den dag idag men di månedene det var som vært har satt sine dype spor. Både inni meg og på bestemor. Det syntes på henne. Hun er sliten, slapp, arr i ansiktet, mistet nerver som gjør ansiktet skakt, hun klarer ikke prate ordentlig og man ser hun har det vondt enda. Hun må til legen ofte, kontroll på kontroll. Fysioterapi. Det er vondt å se henne slik. tankene om jeg ville miste henne var der. hele tiden. Størst av alt gjennom dette var kjærligheten. Kjærligheten fra familie, venner og kjæreste. 

    Så til alle dere der ute, lær dere å sett på hverdagen og det dere har for plutselig en dag endrer alt seg. Plutselig er det dere eller noen andre som får hverdagen snudd opp ned. Jeg og de rundt meg var heldige. Vi fikk hverdagen tilbake igjen men er dessverre ikke alle som får det. Sett pris på det dere har, elsk de dere har rundt dere og ikke kast bort tiden med de dere har kjær!

    Husk at størst av alt er kjærligheten. Det er den største kraften som kan hjelpe oss. 

  • Det støver ned



    Her har det nok støva ned en den siden sist jeg var her og tror nok det kommer til å fortsette slik.
    Var bare tilfeldig innom en tur nå og hadde en del meldinger i inboks så tenkte å bare få lagt ut et innlegg om hvordan ting og tang er.  
    I det siste innlegget mitt skrev jeg jo om at min Bestemor hadde fått kreft. Hun har nå vært gjennom operasjoner og cellegift og alt står bra til med henne tross omstendighetene!
    Jeg tilbringer mye tid med venner og Thomas om dagen og venter egentlig bare på at skolen kan begynne nå slik at hverdagene kan starte igjen. I sommer har jeg vært en tur på bø med familien til Thomas, vi har vært hjemme hos han og kjørt mye båt og vannski. Det har også blitt noen turer opp på hytta, en tur til tusenfryd, fester og selvfølgelig min egen bursdagsfeiring! Til helga er det klart for Aurskog Mart'n og mye morro. Desverre er Thomas og gutta borte i år så blir ikke noe spilling og slikt men jeg og Jeanett skal opp en tur og kose oss selvom!

    Etter dette innlegget blir nok bloggen støva ned igjen. Var egentlig en liten oppdatering siden det har vært noen forespørsler om det. Jeg slenger med noen bilder fra ferien for å få lyst opp litt er på bloggen.

































     

  • oppturen ble en nedtur



    tenkte å komme med en liten oppdatering nå. Bloggen min vil bli langt til side en god stund nå. Ikke det at jeg har fokusert på den i det siste men nå bikker hverdagen i feil retning om dagen så bloggen er ikke i tankene. 

    Til lørdagen reiser jeg til syden. Dette skulle egentlig være en stor opptur da skaden min (skulder og rygg) overhode ikke har respondert godt på kulden så håpet på at varmen der nede i gran canaria skulle få letta litt på det, jeg skal få familietid og thomas skal til syden for første gang! Men det ble ikke en så gladtur som jeg hadde håpet på. Bestemor har lenge hatt en betennelse i tannkjøttet som ikke har gått bort. Forje uke viste det seg å være mye værre. En hissig krefttype i munnen hennes herjer. En 10 timers lang operasjon og 14 dager på sykehus står forran oss. Desverre skjer dette mens jeg er i syden. Tanken på å sitte i syden mens bestemor ligger på operasjonsbordet er helt forferdelig. Hun skal ta ett bein fra leggen og bytte ut med deler av kjevebeinet. Og når dette er over er det strålebehandling eller cellegift for tur. 

    Kreften herjer og jeg skal være 5 timer med fly unna. Hvordan skal jeg klare å kose meg da? Bare tanken på å reise fra henne gir meg en klump i mangen og tårer i øynene. Mamma har lovet meg å reise rett inn til syekhuset når vi kommer hjem men er redd det skal skje noe under operasjoen eller like etterpå. Jeg kommer hjem 4 dager etter operasjoen hennes og jeg håper virkelig ikke at det skal skje henne noe. Er bare ett år siden vi mistet kjære Mike til kreft. Oppå alt dette har jeg fått streptokokker. Dette er veldig vanlig for meg å ha med da jeg ikke fikk legen min men en annen fikk jeg pencelin mot min egen vilje. Reagerte selvølgelig på den og nå sitter jeg her trippel så sjuk som jeg egentlig er. Dette skjedde jo selvfølgelig også i helga så får ikke tak i legen min eller ny kur før i morgen, Mandag og jeg vil helst bli frisk før vi reiser. Alt negativt skjer om dagen og alt er egetlig bare dritt.

    Dagenes oppturer er vel å ha han fine skapningen her ved min side

    i4lacPuf88
    (Bildene er fra instagram og nekta å bli midstilt i innlegget.. )

    Har dere det bra om dagen?

    ||Marie Bjørnstad







     

  • Ett år siden du ble borte



    Hermine hagen - Født 26.03.1942 -Døde  02.01.2013

    Nå er det ett år siden du ble borte fra oss kjøre Mike. Jeg husker begravelsens din som om det var igår. Alle følelsene, all sorgen men samtidig all kjærlighete. Det er tungt å tenke tilbake på det. Tenkte på hvordan mine nærmeste sleit. Tante og onkel mistet en kjær mor/svogermor og min kusine og fetter mistet den personen di så opp til og elsket. Jeg husker så godt at di kaldte deg Oma ( Bestemor på Nederlansk ) Di sleit i begravelsen din. Jeg har forsatt et bilde at utrykket dems når det ble kastet jord over kisten prenta inn i hjernen. Vi alle var samlet for å ta ett farvel og kapellet var full av kjærlighet oppe i all sorgen. 

    Jeg tok meg selv i å sitte å stirre ut i luften og tenke tilbake på tiden på Lindøya mange ganger. Det var tøft å møte Opa Øyvind (Bestefar på Nederlandsk) Dere hadde vært sammen så lenge. Den sisten tiden du levde hadde du det jo ikke godt. Bare det at du fikk feiret julaften med Familien var ett mirakel. Du var syk, og vi alle begynte å telle ned dager til din bortgang. Men du hold lenger ut enn vi trodde. 
    Du hadde en herlig personlighet. Selvom du var syk var du alltid blid, man kunne se utfallet av kreften på ansiktet ditt men måten du var på fikk oss til å glemme sykdommen. Du var morsom og du var høyt elsket.  

    Face your fear. Accept your war. It is what it is.

    Her er ett utdrag fra innlegget mitt om begravelsen:
    Hermine Mike Hagen Født 26.03.1942 -Døde  02.01.2013
    Begravelsen foregikk i Alfaset gravlunds kapell. Tirsdag 15. Januar 2013. 

    Det var mange som møtte opp for å minnes mike som døde rundt 70 år gammel. Vi som kjente henne så at sykdommen hadde for lengst satt sine spor i kroppen din. Kreften var tung og ansiktet ditt var preget men en operasjon var utelukket. Legene var redd du ikke ville våkne igjen av en narkose. Like før jul havnet du på sykehuset men familien klarte å få deg hjem til julaften. Nyttårsaften ble du lagt inn igjen med lungebetennelse og 2 Januar sovnet du stille inn på Ullevollsykhus.  

    ||Marie Bjørnstad

  • Hade Elvis



    Da var det din tur å dra. Dette er overhode ikke første gangen jeg mister en hund jeg er blitt utrolig glad i. Du kom til oss for en liten stund siden men jeg har rukket å blitt utrolig glad i deg. Du er veldig spesiell og til tider utrolig plagsom men du er så nydelig og god, du er rett og slett herlig og jeg trodde overhode ikke at jeg skulle miste deg så fort! Selvom du vekker meg 5 ganger om natta og lager konstant lyder Elsker jeg deg!  På skolen idag fikk jeg høre at du skulle reise fra oss, helt til Fredrikstad skal du. Det er utrolig langt vekk men du vil sikkert få det fint. Jeg er sikker på at din nye familie vil falle pladask for blikket ditt og dem elske deg utrolig mye. Du vil få det fint, det har jeg lovet meg selv, du skal få det fint! Du fortjener det beste. Du har vært hos mange familier nå og jeg trodde aldri du skulle sende deg videre men det slik ble det vist. I morgen blir du hentet og jeg skulle gjerne vært der og sagt hade men du får kose deg med Gutta i kveld og den nye familien din vil ta deg godt imot i morgen. Jeg skulle ønske du ikke ble gitt opp så fort.. Unnskyld.. skulle ønske jeg kunne gjort noe for å få deg til å bli. 

    Det er utrolig vondt å tenkte på at jeg ikke skal se deg mer og jeg kommer til å savne deg utrolig mye! Du er helt fantastisk og dagene fremmover vil bli tårevåte fra min side og jeg kommer aldri til å glemme deg lille mopsen min! <3



    Gullet mitt

    ||MarieBjørnstad

     

  • Det har satt sine dype spor



    Nå kommer snart vinteren og da vet jeg at det er snart 4 år siden Matti dro.. 4 lange år uten min lille god venn

    For ca 3 år siden ringte en venn av oss og sa at hun hadde en hund som vi kan ha på lån en stund for å se om mamma ellerr pappa var allergiske. Send på kvelden kom den hjem til oss. 
    En jack russel terrier på 4år men navn Matti (Malung jr man about town ) Jeg glemmer aldri det første møtet med han.. Han gikk rett bort til meg og jeg skjønte ved første blikk at det var noe spessielt med den hunden. Hele kvelden satt han på fange mitt, fulgte etter meg, og koste meg meg. Jeg falt pladask forhan.
    Hver morgen gikk jeg tur, når jeg kom hjem fra skolen, etter middag og om kvelden. Alle turer unntatt en var det jeg som tok. Dyr har alltid vært noe spesielt for meg men med matti var det no ekstra. I ca en mnd var han min. Vi gjorde alt sammen! Dro ut i skogen, løp, gikk turer, lekte, koste. Det var noe jeg hadde venta på hele livet! Å ha en hund! Men så kom dagen jeg hadde trodd ikke skulle komme.
    Pappa ville snakke med meg. Vi gikk ut i stua, jeg med matti på fanget. Han fortalte at både han og mamma hadde begynt å reagere og at han ikke kunne være hos oss lenger. Jeg gråt. mye. 
    Den natta sov matti i min seng. Dagen etter så jeg han i bilen. det var siste gangen jeg så han. han dor tilbake.  Jeg savner matti for hver dag som går. Hver gang jeg ser en terrier skulle jeg ønske han var her. Når jeg legger meg om kvelden skulle jeg ønske han var her. Nå skulle jeg øsnke han var her. 
    Når snøen daler for første gangne er det vanskelig å holde tårene tilbake. det var da matti kom, og da han dro. Da en del av meg dro. 

    For ca et halvt år siden klarte jeg å samle meg sammen og jeg sendte en mail til Kennelen han var på etter at han var her. Jeg måtte bare vite om han levde. Di fortalte at han hadde det veldig bra og var kommet til en ny og koselig familie

    Det at en hund kan bety så mye for et menneske er helt utrolig, men som sakt, med matti var det noe eksta spessielt. 
    Det tok meg langt tid å inse at ha ikke var der lenger. Jeg klarte ikke å forholde meg til dyr på samme måte igjen. Jeg var jo med dyr, og koste med dem ogsånt men jeg passa alltid på å ikke bli knytta.. Ett år senere møtte jeg Thomas. Og en dag jeg kom hjem til han ble jeg møtt av hunden hans raika i døra. Tårene kom og bildene av Matii dukket opp. Etter en god stund begynte jeg å knytte meg til raika. Jeg turte å slippe meg løs og være med hunden. Raika var utrolig snill men hun begynt å bli gammel. Jeg, thomas og raika gikk turer. vi løp på jordet. Vi var sammen. Jeg ble glad i hu. Thomas hadde også katter. Pusur og Harry. Jeg forelska meg pladask i den også. Jeg ble også knytta il findus som jeg har snakka om tidligere her på bloggen. Av alle disse er det bare harry igjen. 

    Jeg har mista for mange. Jeg kommer aldri til å glemme da Findus ble borte. Han hadde vært syk en stund og etter operasjonen ble ikke ting bedre. Jeg var der to dager før han ble avlivd. Det var et fryktelig syn! Alle bein i hele kroppen syntes, han spøy og klarte nesten ikke å gå rundt. Han lå på fanget mitt lenge helt urørlig. Han skulle til dyrlegen på nyåret. Det er snart ett år siden det skjedde. eg følte meg forferdelig. Tårene bare kom og di forsvant aldri. Det verkai hele kroppen. Jeg var hos Thomas den dagen og jeg setter utrolig stor pris på at Thomas sto der og holdt rundt meg. Hadde det ikke verdt for han hadde jeg fått ett stort sammenbrudd elns. Jeg vet han har det bedre der han er nå men savnet etter han er utrolig sterkt! Da findus døde var jeg overhode ikke sterk. Jeg falt helt sammen. To dadger etter Findus sin bortgang døde jo også Mike. Jeg har enda ikke klart å komme meg tilbake dit jeg var før alt dette.

    Jeg er blitt svak. Jeg er redd for å knytte meg igjen. Thomas har nå 2 nye hunder og jeg er allderede blitt utrolig glad i deg men i det siste har ikke villet dratt dit. Jeg vil ikke knytte meg mer. Jeg er redd for å miste mer. Jeg er bitt svak. Med skade, og alle jeg har  mista venter jeg bare på det neste som skal skje. Jeg er redd. 



    ||Marie Bjørnstad

     

  • ...



     






    So I won't give up

    No I won't break down

    Sooner than it seems life turns around

    And I will be strong

    Even if it all goes wrong

    When I'm standing in the dark I'll still believe

    Someone's watching over me

     

    Seen that ray of light

    And it's shining on my destiny

    Shining all the time

    And I wont be afraid

    To follow everywhere it's taking me

    All I know is yesterday is gone

    And right now I belong

    To this moment to my dreams

     

    So I won't give up

    No I won't break down

    Sooner than it seems life turns around

    And I will be strong

    Even if it all goes wrong

    When I'm standing in the dark I'll still believe

    Someone's watching over me

     

    It doesn't matter what people say

    And it doesn't matter how long it takes

    Believe in yourself and you'll fly high

    And it only matters how true you are

    Be true to yourself and follow your heart

     

     

  • Fenris



    I helag er jeg og Thomas på løken for å passe bikkjene siden faren hans er borte. Faren har jo fått tre bikkjer nå så det ganske så kaos. Formen begynner å gå litt nedover nå da jeg ikke tåler hunder så godt så halsen snurper seg sammen med det er verdt det!
    I går kveld var jeg og Thomas på nattcafe'n med gutta siden bandet dems Fenris skulle spille. Vi spilte airhockey og billjard før gutta skulle på senen. Orker ikke skrive så mye mer nå unnatt at kvelden var utrolig koselig. Jeg filma alle sangene deres så fikk ikke tatt så mange bilder men heer er noen bilder fra gårdsdagen og en video av gutta!





















    Hørt om Fenris før?

    ||Marie Bjørnstad

  • Homemade candy



    I helga har jeg og mamma vært mye aleine siden pappa har vært hos broren min så vi valgte å lage noen julegaver og vi ville lage noe vi ikke hadde prøvd før. Resultatet ble sukkertøy og appelsinmarmelade! Var utrolig morsomt og lage det selvom sukkertøyene var en litt utfordring.  Tenke jeg skulle være flink å bruke speilrefleksen min og ta noen bilder men selvfølgelig var den tom for strøm så bildene er tatt med mobilen min men håper blir fornøyde!

     Dette er hva du trenger til sukkertøy:

    Første steg er å smerte vann,sukker og druesukker. 

    Så legger du det på ett brett og tilsetter farve og smak og man må jobbe med det hele tiden slik at det stivner.


    Så former man de og klipper dem opp og slik ser det ut:


     

    Og er er alt vi lagde. Kanskje mye! 



    Og slik ble gavene

    Ble utrolig fornøyd! 

    Har dere laget sukkertøy før?
    ||Marie Bjørnstad 

  • Fra jul til sol og varme



    Nå nærmer jo vinteren seg og jeg er selvfølgelig blitt syk! Prikken over i'en på alt som skjer om dagen. Men jeg gleder meg til tiden som kommer. Jul og tradisjoner! Så fort desember kommer er det tid for juleshopping, ut å spise med venner, julefilmer, familietid, pynting av hus og alle tradisjoner som følger med! Skal bli så deilig! Men jeg er jo også så heldig at når juletiden er over for dere har jeg en sydentur som venter på meg! Mot slutten av Januar reiser jeg til Gran Canaria og siden Thomas aldri har vært i syden før skal jeg ta med meg han! Gleder meg kjempe masse! 

     Bilder fra hotellet og området rundt









    Har du vært i Gran Canaria før?

    Marie Bjørnstad

  • siste håpet borte



    Hei folkens. Lenge siden sist men min søte Jeanett har vært innom her og tørket litt støv av bloggen! Takk for det ;)

    Idag var jeg hos behandleren min igjen. Han er en Klinisk ortopedisk fysioteraput, manuell terapeut og naprapat. Dette var min siste utvei på en måte for å bli frisk og dette var den muligheten vi var sikre på at ville funke. Jeg har tidligere vært hos bare fysioteraput for trening, operert, manuell teraput for å bli knekt opp, psykomontorisk fysioteraput for på en måte å lære meg hvordan jeg skal bruke kroppen på nytt og nå hadde jeg min siste sjanse. Jeg fikk enderlig beskjed om hva som feilet meg. Som nevt før her på bloggen så fikk jeg en skade som gjorde at ryggraden min ble skeiv samt bekkenet mitt. Skulderribbene mine er ødelagte og alle sener i nakke og hode er vridd med ryggraden. 6-8 mnd fikk jeg som tidsperspektiv. Idag etter 5 mnd ble dette borte. '' Problemet er for stort så det vil bare trekke seg tilbake. Smerten vil aldri bli helt borte''  Det første som gikk gjennom hode mitt var. Jeg vil ikke bli frisk. Dette var siste mulighet. Jeg orker ikke mer. Jeg er 17 år og får beskjed om at jeg ikke vil bli frisk. Jeg vil aldri kunne yte en gymtime fult ut, jeg vil aldri kunne gjøre noe med kroppen spontant uten å tenke på konsekvenser, jeg vil aldri kunne prøve meg på håndball igjen. 

    Hva sier man til slik? Oi det var dumt? Jeg veit jo at jeg bare må akseptere det, at det er slik det vil være. Har gjennom tre år fått beskjed om at ''denne gangen bir du frisk'' men denne gangen var jeg overbevist om det! Det har jeg ikke vært før. Jeg trodde på det, jeg gikk dit en til to ganger i uka for å bli frisk. I starten lå jeg i flere dager etterpå. Hvorfor utsetter jeg kroppen min for dette gang på gang på gang! Jeg gruer meg til hver gang jeg skal dit og alt dette for nok ett nedslag? Hva er vitsen lenger..

    Jeg vil ikke la dett påvirke hverdagen min eller di rundt meg. Jeg prøver som regel å legge det bak meg ute bland folk og late som ingenting men når jeg sitter aleine på kvelden er da di sanne følelsene kommer frem. Ønske mitt til jul vil være å kunne være med på alt jeg vil. Jeg vil dra ut å svømme men venner til sommeren, jeg vil være med på volleyball, jeg vil gjøre alt uten å tenke gjennom konsekvenser! Kan noen gi meg dette?

     

    ♥ To bilder fra i sommer ♥



    Har du noen gang blitt skuffa slik?

    ||Marie Bjørnstad

  • En liten hilsen



    Nå er det Jeanett som blogger her, fordi Marie har ikke blogglysten helt på topp. Derfor har jeg skrevet et innlegg til henne med mange forslag,  så da får vi håpe det kommer på plass igjen. Hvis dere har noen forsalg er det bare å komme med de ♥

    // Dette er da meg for dere som ikke vet det 

    En annen grunn til at det har vært lite blogging er pga Marie har vært 4 uker i praksis, og det kan det hende hun kan skrive litt om selv. I tillegg har vi utrolig mye skolearbeid, så da blir det liten tid til alt mulig annet, men vi prøver så godt vi kan å få til noe!

    Har dere mye skolearbeid for tiden?
    Noe spesielt dere vil lese om på denne bloggen?

  • Les mer i arkivet Desember 2015 November 2015 Oktober 2015

    Jeg blogger om hverdagen og tanker. Dette er min gamle blogg som jeg har begynt på igjen. Navnet kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet men da blogg.no ikke er åpen for å endre bloggnavn har jeg måtte beholde det når jeg startet opp igjen Kontakt meg: stjernemarie@hotmail.com

    Kategorier


    Anbefaling dagligliv Design dyr familie Fra Vennskap Til Kjærlighet kjærlighet navnet bak bloggen om meg Skole/jobb Sport Sykehus Tanker & Meninger Vanskelig å akeptere Vennskap

    Arkiv


    Desember 2015 November 2015 Oktober 2015 September 2015 Februar 2015 September 2014 August 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 Oktober 2013 September 2013 August 2013 Mai 2013 Februar 2013 Januar 2013 November 2012 Oktober 2012 September 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012

    Siste innlegg


    bjornstaad.blogg.no Desember Hello Snow For langt unna Dåpsbarnet Jeg vil.. The Bucket List Den andre halvdelen 15 ting du kanskje ikke visste om meg Han kapret hjertet mitt

    Lenker


    blogg.no

    Design


    Ina Anjuta

    Annonse



    hits