Et hardt savn.. (MarieBjørnstad)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Et hardt savn..



Nå kommer snart vinteren og da vet jeg at det er snart 3 år siden Matti dro.. 3 lange år uten min lille god venn
For ca 3 år siden ringte en venn av oss og sa at hun hadde en hund som vi kan ha på lån en stund for å se om mamma ellerr pappa var allergiske. Send på kvelden kom den hjem til oss.
En jack russel terrier på 4år men navn Matti (Malung jr man about town ) Jeg glemmer aldri det første møtet med han.. Han gikk rett bort til meg og jeg skjønte ved første blikk at det var noe spessielt med den hunden. Hele kvelden satt han på fange mitt, fulgte etter meg, og koste meg meg. Jeg falt pladask forhan.
Hver morgen gikk jeg tur, når jeg kom hjem fra skolen, etter middag og om kvelden. Alle turer unntatt en var det jeg som tok. Dyr har alltid vært noe spesielt for meg men med matti var det no ekstra. I ca en mnd var han min. Vi gjorde alt sammen! Dro ut i skogen, løp, gikk turer, lekte, koste. Det var noe jeg hadde venta på hele livet! Å ha en hund! Men så kom dagen jeg hadde trodd ikke skulle komme.
Pappa ville snakke med meg. Vi gikk ut i stua, jeg med matti på fanget. Han fortalte at både han og mamma hadde begynt å reagere og at han ikke kunne være hos oss lenger. Jeg gråt. mye.
Den natta sov matti i min seng. Dagen etter så jeg han i bilen. det var siste gangen jeg så han. han dor tilbake.  Jeg savner matti for hver dag som går. Hver gang jeg ser en terrier skulle jeg ønske han var her. Når jeg legger meg om kvelden skulle jeg ønske han var her. Nå skulle jeg øsnke han var her. 
Når snøen daler for første gangne er det vanskelig å holde tårene tilbake. det var da matti kom, og da han dro. Da en del av meg dro. 

For ca et halvt år siden klarte jeg å samle meg sammen og jeg sendte en mail til Kennelen han var på etter at han var her. Jeg måtte bare vite om han levde. Di fortalte at han hadde det veldig bra og var kommet til en ny og koselig familie

Det at en hund kan bety så mye for et menneske er helt utrolig, men som sakt, med matti var det noe eksta spessielt.
Det tok meg langt tid å inse at ha ikke var der lenger. Jeg klarte ikke å forholde meg til dyr på samme måte igjen. Jeg var jo med dyr, og koste med dem ogsånt men jeg passa alltid på å ikke bli knytta.. Ett år senere møtte jeg Thomas. Og en dag jeg kom hjem til han ble jeg møtt av hunden hans raika i døra. Tårene kom og bildene av Matii dukket opp. Etter en god stund begynte jeg å knytte meg til raika. Jeg turte å slippe meg løs og være med hunden. Raika var utrolig snill men hun begynt å bli gammel. Jeg, thomas og raika gikk turer. vi løp på jordet. Vi var sammen. Jeg ble glad i hu. Thomas hadde også katter. Pusur og Harry. Jeg forelska meg pladask i den også. Jeg ble også knytta il findus som jeg har snakka om tidligere her på bloggen. Av alle disse er det bare harry igjen.

 

 

   

  



| Marie Bjørnstad |


 

  • 4 kommentarer


    Jeanett13.09.2012 kl.22:45

    Så utrolig trist! Jeg har jo mange dyr, men når noen dør eller blir borte er det ingen som kan erstatte akkurat det dyret, så vet om den følelsen dessverre </3
    Marie13.09.2012 kl.22:49

    Jeanett: Ja, ingen har sagt at livet skal være lett.. :/
    Gulli14.10.2012 kl.14:42

    Vet åssen du har det med å miste dyra du er glad i<3 vi holder sammen<33 men nå har du "ny" "kjæreste" vet INGEN kan erstatte pusur, men obi er jaggu no for seg selv han også!<3 glad i deg Bornstad<33
    Marie15.10.2012 kl.17:54

    Gulli: Takk jentami <3 Obi er herlig! Synd jeg ser han så lite..

    Skriv en ny kommentar

    hits