Det ble for mye (MarieBjørnstad)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Det ble for mye



// mobilblogging

Ferien har bestått av mye forskjellig men det jeg husker mest er tre dødsfall. En venn av familien, moren til onkel og findus ( har hatt noen innlegg om han er før ) di to siste har jeg tatt veldig tungt.

Mike ( moren til onkel ) slapp ut av sykehuset på julaften. Hun har tidligere hatt kreft i ansiktet og følgene av det har vært mye sykdom. Da hun kom hjem fra sykehuset var hun så tynn at alle beina på kroppen hennes syntes. Hun så rett og slett "jævlig" ut. Etter litt begynte hun å spise og vi i familien kunne Lene oss tilbake og feire jula slik vi pleier. Helt til lungebetennelsen kom. Det skjedde for to dager siden. Bekymringene kom opp igjen men legene sa dem hadde det under kontroll og at det ville gå den rette veien. Idag sovnet hun stille inn. Hun har kjempa i mange år og vært utrolig sta og sterk! Men det kom brått på, vi alle så en opptur i sykdommen som tydeligvis ikke skulle vare like lenge som vi trodde. Jeg sender alle mine varme tanker til tante og onkel som har mistet en av sine mærmeste og min kusine og fetter som har mistet en herlig person di begge så opp til! Jeg sender også alle mine varme tanker til den tapre mike! Du har vært sterk! Du kunne nesten ikke snakke mot slutten men du stilte opp og brydde deg om oss! Du smilte og var med i samtaler! Du var utrolig sterk! Begravelsen din blir mest sannsynlig satt neste uke. Det vil bli tøft og tungt men vi skal alle stille opp for deg og vise at vi er glad i deg!

I romjula mista jeg også findus. Han var hunden til Martin som jeg har hatt noen innlegg om her på bloggen. Jeg har mista egen dyr før og jeg og findus fikk ett veldig nært bånd. Han har vært syk en stund og etter operasjonen ble ikke ting bedre. Jeg var der to dager før han ble avlivd. Det var et fryktelig syn! Alle bein i hele kroppen syntes, han spøy og klarte nesten ikke å gå rundt. Han lå på fanget mitt lenge helt urørlig. Han skulle til dyrlegen på nyåret. Lørdagen fikk jeg beskjeden. Alt falt bare sammen. Jeg følte meg forferdelig. Tårene bare kom og di forsvant aldri. Det verkai hele kroppen. Jeg var hos Thomas den dagen og jeg setter utrolig stor pris på at Thomas sto der og holdt rundt meg. Hadde det ikke verdt for han hadde jeg fått ett stort sammenbrudd elns. Jeg vet han har det bedre der han er nå men savnet etter han er utrolig sterkt!

Da findus døde var jeg overhode ikke sterk. Jeg falt helt sammen.

Idag da mamma ringte Ang mike satt jeg på skolen. Tårene kom med engang men jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen. Jeg hadde allerede gråti i to dager over findus og nå kom en dårlig nyhet til. Jeg falt sammen innvendig men tok meg sammen utvendig. Da Thomas tok Hånda mi og så meg inn i øynene skjønte jeg at jeg måtte ta meg sammen. Jeg leker sterk. Jeg er overhode ikke sterk men jeg leker. Jeg går rundt men en maske. På skolen idag satt jeg på ett smil og lata som ingenting men det jeg egentlig ville var å brase ut å gråt, skrike og bare slå rundt meg! En dag vil det skje, en dag klarer jeg ikke å skule det lenger.

Jeg må bare takke Thomas som har holdt ut med meg disse dagene! Det har rett og slett vært for mye for meg men han har vært der, han har gitt meg en trøstende klem og trøstende ord når jeg trengte det mest. Idag tok han meg med hjem selvom han egentlig hadde tenkt til å ha en dag aleine og slappe av. Han tok meg med hjem og fikk meg på andre tanker. Det setter jeg utrolig pris på! Jeg har også fått trøstende ord på venner noe som hjelper mye men det at Thomas er her, hjelper best!

Jeg må ha ting å se frem til nå. Det første er å se Jeanett igjen i morgen. Og på fredag er jeg invitert på biffmiddag av moren til Thomas siden vi har to års jubileum! Det er slike ting jeg trenger nå. Noe å se frem til.
Torsdag den 10. Skal jeg på sykehuset så vi får bare håpe på gode resultater der også.

Mulig det er skrivefeil her men jeg måtte bare få skrivd det ned.

MarieBjørnstad

  • 6 kommentarer


    ssilje8903.01.2013 kl.12:59

    Nå trillet det noen tårer...

    Sender mine varmeste tanker til deg.

    Er ekstra vondt når slik skjer i julen. Dessverre er døden noe vi ikke kan styre.

    Sykdom og elendighet er det nok av på jorden. men er ekstra vond når man tror det går riktig vei, men så gjør det ikke det.

    Godt du har Thomas der, og godt du har noe positivt å se frem til. Er slik som kan holde oss oppe!

    Du må ikke klistre på deg ett smil forlenge.

    Det kan gjøre ting verre tilslutt. Er ikke det lureste. Det er viktig å få ut det vonde, ikke bare sperre det inne.

    Håper på dagen kan bringe noen sanne smil for deg i dag<3
    mariannegulli03.01.2013 kl.17:36

    Jentami <3 Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne vært hos deg nå og holdt deg i hånda og latt deg gråte ut det du hadde trengt å bare snakka med deg <3 Er utrolig glad i deg Jm <3 :*
    Jeanett03.01.2013 kl.20:39

    Det er utrolig trist at slikt skjer, og vartfall når det ble noen rett etter hverandre. Du vet allerede at jeg er her for deg, og støtter deg fullt ut. Men jeg vil at du skal huske det! <3 jeg er kjempe glad i deg, og du kan snakke med meg om alt <3 bare slipp det ut om du trenger det, for det er ikke bra å holde ting inne for lenge. Du er en klok og sterk jente som fortjener alt godt <3
    Marie03.01.2013 kl.22:27

    Jeanett: Vet du du er her for meg å det setter jeg utrolig pris på! Det betyr mye og du betyr mye for meg<3 Glad i deg <3
    Marie03.01.2013 kl.22:28

    mariannegulli: Skulle ønske du kunne vært her og, men vi ses imorgen! Jeg trenger noen glade fjes i helga :* Utrolig glad i deg snupp <3
    Marie03.01.2013 kl.22:29

    ssilje89: Tusen takk, det du skriver varmer! Og du har helt rett i det du skriver <3

    Skriv en ny kommentar

    hits