siste håpet borte (MarieBjørnstad)
Forside Add meg Om meg Kontakt

siste håpet borte



Hei folkens. Lenge siden sist men min søte Jeanett har vært innom her og tørket litt støv av bloggen! Takk for det ;)

Idag var jeg hos behandleren min igjen. Han er en Klinisk ortopedisk fysioteraput, manuell terapeut og naprapat. Dette var min siste utvei på en måte for å bli frisk og dette var den muligheten vi var sikre på at ville funke. Jeg har tidligere vært hos bare fysioteraput for trening, operert, manuell teraput for å bli knekt opp, psykomontorisk fysioteraput for på en måte å lære meg hvordan jeg skal bruke kroppen på nytt og nå hadde jeg min siste sjanse. Jeg fikk enderlig beskjed om hva som feilet meg. Som nevt før her på bloggen så fikk jeg en skade som gjorde at ryggraden min ble skeiv samt bekkenet mitt. Skulderribbene mine er ødelagte og alle sener i nakke og hode er vridd med ryggraden. 6-8 mnd fikk jeg som tidsperspektiv. Idag etter 5 mnd ble dette borte. '' Problemet er for stort så det vil bare trekke seg tilbake. Smerten vil aldri bli helt borte''  Det første som gikk gjennom hode mitt var. Jeg vil ikke bli frisk. Dette var siste mulighet. Jeg orker ikke mer. Jeg er 17 år og får beskjed om at jeg ikke vil bli frisk. Jeg vil aldri kunne yte en gymtime fult ut, jeg vil aldri kunne gjøre noe med kroppen spontant uten å tenke på konsekvenser, jeg vil aldri kunne prøve meg på håndball igjen. 

Hva sier man til slik? Oi det var dumt? Jeg veit jo at jeg bare må akseptere det, at det er slik det vil være. Har gjennom tre år fått beskjed om at ''denne gangen bir du frisk'' men denne gangen var jeg overbevist om det! Det har jeg ikke vært før. Jeg trodde på det, jeg gikk dit en til to ganger i uka for å bli frisk. I starten lå jeg i flere dager etterpå. Hvorfor utsetter jeg kroppen min for dette gang på gang på gang! Jeg gruer meg til hver gang jeg skal dit og alt dette for nok ett nedslag? Hva er vitsen lenger..

Jeg vil ikke la dett påvirke hverdagen min eller di rundt meg. Jeg prøver som regel å legge det bak meg ute bland folk og late som ingenting men når jeg sitter aleine på kvelden er da di sanne følelsene kommer frem. Ønske mitt til jul vil være å kunne være med på alt jeg vil. Jeg vil dra ut å svømme men venner til sommeren, jeg vil være med på volleyball, jeg vil gjøre alt uten å tenke gjennom konsekvenser! Kan noen gi meg dette?

 

♥ To bilder fra i sommer ♥



Har du noen gang blitt skuffa slik?

||Marie Bjørnstad

  • 2 kommentarer


    Jeanett12.11.2013 kl.21:28

    Du er sterk, og du kommer deg i gjennom dette selv om det er kjipt. Du fortjener det virkelig ikke, men håper det kommer en ny mulighet for deg snart <3
    Marie12.11.2013 kl.21:45

    Jeanett: love You <3

    Skriv en ny kommentar

    hits