Sorg og glede går hånd i hånd. (MarieBjørnstad)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Sorg og glede går hånd i hånd.



Mange her ute opplever livet som rettferdig og hyggelig. Andre opplever det som urettferdig og trist. Verden er urettferdig. Vi opplever oppturer og nedturer. Vi opplever vennskap, kjærlighet og trygghet, men også kjærlighetssorg, usikkerhet og hat. Plutselig en dag endres alt, alt blir snudd på hode og usikkerheten kommer sakte men sikkert. Noen får hverdagen riktig vei igjen. andre klarer ikke å endre den tilbake og noen får ikke muligheten til å andre den. Rundt hvert hjørne finner vi god latter, smil, forelske, vennskap og en varm følelse. Men vi finner også tårer, hat, sykdom og en kulde som siger seg innpå deg og fester seg i kroppen din.  Vi kan gå rundt og være helt friske, vi kan ha det helt fint og være lykkelig. Dagen etterpå kan vi sitte med en dødelig sykdom. Vi kan løpe maraton og dagen etter kan vi sitte med brekt bein. Alt kan skje og vi kan ikke forutse noen ting. Sorg og glede. Hånd i hånd. Rundt hvert eneste hjørne. 


I år kom 2014 som et skudd fra åpen himmel. Jeg gleda meg til ett år med mye morro, russ og siste året på vgs. Jeg gleda meg til å få lappen slik at jeg kunne besøke familien min i oslo mer og jeg gleda meg til å ha et supert år. Jeg trodde jo dette året skulle bli som alle andre år. Det skulle være mye latter, mange smil, kjærlighet og varme følelser. Hvorfor kunne ikke dette året være som alle andre år? Neida. Året 2014 var året hvor jeg skulle oppleve at min kjære Bestemor skulle på en dødelig sykdom. Kreft. Det vrenger seg enda i magen av tanken på ordet. Har tidligere opplevde at moren til onkel har fått kreft og mormoren til søsknene mine. Disse kom seg gjennom det. Moren til onkel måtte tilslutt gi slipp men hun var sliten, ødelagt og eldre. Bestemor var ung, sprek og helt frisk. Hvorfor skulle dette da skje med henne? Alt startet med tannverk! Hvorfor forble det ikke slik? Etter noe tunge og vanskelig mnd ble bestemor skrevet ut av radiumhospitalet etter operasjoner og cellegift/strålebehandlinger. Hun er så å si frisk den dag idag men di månedene det var som vært har satt sine dype spor. Både inni meg og på bestemor. Det syntes på henne. Hun er sliten, slapp, arr i ansiktet, mistet nerver som gjør ansiktet skakt, hun klarer ikke prate ordentlig og man ser hun har det vondt enda. Hun må til legen ofte, kontroll på kontroll. Fysioterapi. Det er vondt å se henne slik. tankene om jeg ville miste henne var der. hele tiden. Størst av alt gjennom dette var kjærligheten. Kjærligheten fra familie, venner og kjæreste. 

Så til alle dere der ute, lær dere å sett på hverdagen og det dere har for plutselig en dag endrer alt seg. Plutselig er det dere eller noen andre som får hverdagen snudd opp ned. Jeg og de rundt meg var heldige. Vi fikk hverdagen tilbake igjen men er dessverre ikke alle som får det. Sett pris på det dere har, elsk de dere har rundt dere og ikke kast bort tiden med de dere har kjær!

Husk at størst av alt er kjærligheten. Det er den største kraften som kan hjelpe oss. 

  • 2 kommentarer


    Lotte10.09.2014 kl.21:05

    Kunne virkelig ikke vært mer enig i det du skriver. Er så godt å se at noen klarer å sette ord på slike ting<3
    Marie14.10.2014 kl.16:21

    Lotte: Ja var ikke så lett men måtte få det ut <3

    Skriv en ny kommentar

    hits