MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Fra vennskap til kjærelighet



Har fått noen spørsmål om jeg kan fortelle litt om meg og Thomas her på bloggen og jeg kom ikke på noe måte og si det på uten at det ble for klissette så jeg har bare kopiert et innegg jeg la ut i fjord om oss som en liten oppdatering til dere som lurte :) 

Jeg og Thomas møttes på klubben i 5. klasse og var vel sammen nesten hver tirsdag og vi etablerte fort ett vennskap. Etter hvert snakket vi mye sammen på fritiden også og det ble mye meldinger frem og tilbake. Han ble som en bror for meg og en person jeg var utrolig glad i. Vi begynte å snakke mer og mer sammen og vi møttes også på Aursmoen innimellom. I midten av 7.klasse sluttet kontakten vår litt. Da vi begynte på ungdomskolen så vi hverandre mer (før gikk jeg på Aursmoen og han på Haneborg ) Jeg blei mer avhengig av å snakke med han og vi begynte også å ringe hverandre etter skoletid og snakket i flere timer. Etter litt innrømmet han at han var forelsket i meg og jeg følte vel kanskje litt jeg også men jeg ville ikke innse det selv for jeg var redd for at vennskapet vårt ville bli ødelagt. Mitt forje forhold var med en som var ett år eldre enn meg og Thomas var på en måte motsetningen av han. Jeg følte at vi bare kunne være venner og at han var mer som en bror for meg. Han betydde jo mye for meg men jeg ville ikke innse at jeg også hadde følelser i bildet. Vi fortsatte og snakke sammen og det ble vel egentlig bare mer og mer. Vi begynte å være mer sammen etter skoletid og han var også hos meg noen ganger.  Han ble en større del av livet mitt men jeg ville fortsatt ikke innse noe mer enn vennskap. Mot slutten begynte vi å vise at vi var glad i hverandre offentlig, holde hender og være sammen heletiden! Juleballet kom for tur og det var roligdans som spiltes. Vi fant blikket til hverandre og danset sammen. Under dansen begynte jeg å tenke. Kanskje ville jeg også mer enn bare vennskap? Jeg gikk rundt å tenkte på dette i mange dager. Men den dagen svaret kom var da vi var hos ei venninne. Vi så på film og som vanlig lå jeg på fanget hans.  Uten at jeg viste ordet av det traff leppene hans plutselig mine. Da skjønte jeg at han var den rette for meg! Det var bare dumt av meg å tro at vennskapet vårt ville bli ødelagt, vi ville jo holde sammen?

Teksten fortsetter under bildet:


Nå har vi vært sammen i over to år og vi har det ganske så bra. Forholdet vårt har jo hatt sine motganger  men vi har klart å takle det sammen. Jeg har fått oppleve ting jeg aldri trudde skulle skje. Familien min og familien til Thomas er to helt forskjellige familier og jeg er så glad for at jeg er blitt en del av dem begge. Jeg er blitt utrolig glad i familien hans og jeg føler på en måte at jeg kan være meg selv rundt dem. Jeg har jo fått et nært vennskap til søsknene hans og kommer godt overens med familien hans. Hvis det engang skulle skje at jeg mister Thomas så mister jo ikke bare men store kjærlighet men jeg mister jo alle rundt han som jeg er blitt utrolig glad i.

Det forholdet jeg har med Thomas er blitt en stor del av meg og det betyr mye for meg. Han er en person jeg føler meg trygg på. Han er en person jeg kan krype inn i armkroken til når jeg trenger det og en person jeg kan få ut litt frustrasjon og sinne på uten at han er evig sur på meg. Han bryr seg om meg selv om jeg tar et dumt valg og han forteller at han elsker meg selv når jeg er i dårlig humør og kanskje ikke viser det samme tilbake. Han får meg til å se at verden kan smile selv om dagen er utrolig grå!

Thomas har lært meg så mye. Han har vist meg en annen del av livet enn det jeg er vant til. Om dere vil høre mer om dette så kommenter under så skiver jeg ett innlegg om det

Jeg kan skrive så utrolig mye men nå trur jeg at jeg burde slutte før det blir for langt. og jeg føler at det allerede er blitt litt rotete men.. Håper dere som stilte spørsmålene har fått svar hvis det var noe dere lurte på eller fått vite det dere ville, hvis ikke så bare spør!

Har dere et forhold som betyr mye for dere?
MarieBjørnstad 

  • Fra vennskap til kjærelighet



    Har faktisk fått ett par meldinger på bloggen om jeg kan fortelle litt om forholdet mellom meg og Thomas og om hvordan vi møttes så tenkte kanskje jeg kunne lage ett nå siden bloggen har bestått av mye sykehus og sorg idet siste.

    Jeg og Thomas møttes på klubben i 5. klasse og var vel sammen nesten hver tirsdag og vi etablerte fort ett vennskap. Etter hvert snakket vi mye sammen på fritiden også og det ble mye meldinger frem og tilbake. Han ble som en bror for meg og en person jeg var utrolig glad i. Vi begynte å snakke mer og mer sammen og vi møttes også på Aursmoen innimellom. I midten av 7.klasse sluttet kontakten vår litt. Da vi begynte på ungdomskolen så vi hverandre mer (før gikk jeg på Aursmoen og han på Haneborg ) Jeg blei mer avhengig av å snakke med han og vi begynte også å ringe hverandre etter skoletid og snakket i flere timer. Etter litt innrømmet han at han var forelsket i meg og jeg følte vel kanskje litt jeg også men jeg ville ikke innse det selv for jeg var redd for at vennskapet vårt ville bli ødelagt. Mitt forje forhold var med en som var ett år eldre enn meg og Thomas var på en måte motsetningen av han. Jeg følte at vi bare kunne være venner og at han var mer som en bror for meg. Han betydde jo mye for meg men jeg ville ikke innse at jeg også hadde følelser i bildet. Vi fortsatte og snakke sammen og det ble vel egentlig bare mer og mer. Vi begynte å være mer sammen etter skoletid og han var også hos meg noen ganger.  Han ble en større del av livet mitt men jeg ville fortsatt ikke innse noe mer enn vennskap. Mot slutten begynte vi å ??kose?? offentlig, holde hender og være sammen heletiden! Juleballet kom for tur og det var roligdans som spiltes. Vi fant blikket til hverandre og danset sammen. Under dansen begynte jeg å tenke. Kanskje ville jeg også mer? Jeg gikk rundt å tenkte på dette i mange dager. Men den dagen svaret kom var da vi var hos ei venninne. Vi så på film og som vanlig lå jeg på fanget hans.  Uten at jeg viste ordet av det traff leppene hans plutselig mine. Da skjønte jeg at han var den rette for meg! Det var bare dumt av meg å tro at vennskapet vårt ville bli ødelagt, vi ville jo holde sammen?

    Teksten fortsetter under bildet:


    Nå har vi vært sammen i over to år og vi har det ganske så bra. Forholdet vårt har jo hatt sine motganger  men vi har klart å takle det sammen. Jeg har fått oppleve ting jeg aldri trudde skulle skje. Familien min og familien til Thomas er to helt forskjellige familier og jeg er så glad for at jeg er blitt ??en del av?? dem begge. Jeg er blitt utrolig glad i familien hans og jeg føler på en måte at jeg kan være meg selv rundt dem. Jeg har jo fått et nært vennskap til søsknene hans og kommer godt overens med familien hans. Hvis det engang skulle skje at jeg mister Thomas så mister jo ikke bare men store kjærlighet men jeg mister jo alle rundt han som jeg er blitt utrolig glad i.

    Det forholdet jeg har med Thomas er blitt en stor del av meg og det betyr mye for meg. Han er en person jeg føler meg trygg på. Han er en person jeg kan krype inn i armkroken til når jeg trenger det og en person jeg kan få ut lit frustrasjon og sinne på uten at han er evig sur på meg. Han bryr seg om meg selv om jeg tar et dumt valg og han forteller at han elsker meg selv når jeg er i dårlig humør og kanskje ikke viser det samme tilbake. Han får meg til å se at verden kan smile selv om dagen er utrolig grå!


    Jeg kan skrive så utrolig mye men nå trur jeg at jeg burde slutte før det blir for langt. og jeg føler at det allerede er blitt litt rotete men.. Håper dere som stilte spørsmålene har fått svar hvis det var noe dere lurte på eller fått vite det dere ville, hvis ikke så bare spør!

    Har dere et forhold som betyr mye for dere?
    MarieBjørnstad 

  • Les mer i arkivet Oktober 2015 September 2015 Februar 2015
    hits