MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Ligger litt etter



Har faktisk fått noen meldinger her på bloggen om hva som har skjedd mellom meg og Thomas siden jeg skrev jo mye om at vi snart hadde vært sammen i to år men har vist ikke skrevet noe om den dagen. Tenkte vel egentlig ikke over det men vi har altså runda to og vi er fortsatt sammen og har det bra!
Vi hadde to år fredag 4. Januar og det var en veldig hyggelig kveld. På skolen fikk vi mange gratualsjoner uansett hvor vi gikk og da vi kom hjem til Thomas var det fult hus og alle unga var hjemme:) Vi spiste en god middag og koste oss hele kvelden. Dette er faktisk første gangen vi får feira noe sammen for da vi hadde ett år opererte jeg så det var koselig at vi fikk gjort det i år! 

Forholdet mellom meg og Thomas har hatt sine oppturer og nedturer men nå er vi definitivt på en stor bølge med oppturer! Deilig å ha han i nærheten ♥ Vi tar hver dag som den kommer og vi klarer å respektere hverdandres ønsker og meninger. Han er definitivt min bedre halvdel og jeg håper at vi kommer til å runde 3 år og mer enn det!


//arkiv

Har dere en bedre halvdel?
MarieBjørnstad 

  • Begravelsen



    Har vel egentlig ikke gitt noe lyd fra meg siden den dagen begravelsen var og det har vel vært fordi jeg ikke har orka å legge ord på dagen. Har ikke frista å skirve det ned og tenke over det før nå.

    Hermine Mike Hagen Født 26.03.1942 -Døde  02.01.2013
    Begravelsen foregikk i Alfaset gravlunds kapell. Tirsdag 15. Januar 2013. 
    Det var mange som møtte opp for å minnes mike som døde rundt 70 år gammel. Vi som kjente henne så at sykdommen hadde for lengst satt sine spor i kroppen din. Kreften var tung og ansiktet ditt var preget men en operasjon var utelukket. Legene var redd du ikke ville våkne igjen av en narkose. Like før jul havnet du på sykehuset men familien klarte å få deg hjem til julaften. Nyttårsaften ble du lagt inn igjen med lungebetennelse og 2 Januar sovnet du stille inn på Ullevollsykhus. 

    Begravelsen var fin og det var godt å ha familien samlet. Uten for kampellet hadde jeg øyekontakt med tante hele tiden. Hun hadde mistet en svingermor hun elsket høy og det var vondt å se at hun slet. Man så det i øynene hennes og over hele kroppen hennes. Min kusine og fetter er yngre enn meg, det er tidlig og miste en person dem satte høyt. Det gjorde vondt tvers gjennom å se dem, og det samme med onkel! På slutten av begravelsen kom tante bort. Vi holdt rundt hverandre og hun takket meg for at jeg kom. Da kom tårene mine for fult. Inne i kapellet hadde jeg klart å holde litt tilbake men i tante sine hender klarte jeg det ikke. Det var godt å få det ut. Jeg er utrolig glad i henne og resten av familien. Det ble en tung dag. 

    Du er dypt savnet av oss alle

    Takk til alle som har støtte meg! Det har betydd mye i denne perioden 

    MarieBjørnstad

  • En liten ting - stor betydning



    Kvelden før bisettelsen er kommet. Jeg har vært hos Thomas idag og fått litt annet å tenke på men nå som jeg er hjemme er det åpent for tanker igjen. Jeg gruer meg jo også til Sykehuset for jeg vet at det ikke vil bli behagelig. Som dere ser i overskriften ''En liten ting - stor betydning'' så sikter jeg faktisk bare til en genser. Jeg har hatt genseren til Thomas siden starten av året og det er veldig godt å ha den. Den lukter som Thomas og når jeg er aleine om kvelden og føler at egentlig bare er dritt føler jeg på en måte at han er der og at han bryr seg. Genseren minner meg på at man ikke er aleine om ting her i vernden men at man alltid har noen som bryr seg rundt seg! Skulle ønske jeg kunne ha den på i hele morgen men trur ikke det passer seg helt med hettegenser i begravelse...

    Begravelsen begynner rundt 10 imorgen og etter det tar jeg og Mamma turen til mormor for å hjelpe henne med no gardiner før vi videre drar på sykehuset for ny begandling. Håper virkelig behandlinga ikke blir lang.. Blir en lang dag så vet ikke helt om jeg rekker å blogge før kvelden, hvis jeg idet heletatt orker. Blir godt at familien er samla igjen i morgen, hvis man selvfølgelig ser bort ifra grunnen da. 




    Har dere noe som betyr mye for dere i tunge perioder?

    MarieBjørnstad

     

  • Fra vennskap til kjærelighet



    Har faktisk fått ett par meldinger på bloggen om jeg kan fortelle litt om forholdet mellom meg og Thomas og om hvordan vi møttes så tenkte kanskje jeg kunne lage ett nå siden bloggen har bestått av mye sykehus og sorg idet siste.

    Jeg og Thomas møttes på klubben i 5. klasse og var vel sammen nesten hver tirsdag og vi etablerte fort ett vennskap. Etter hvert snakket vi mye sammen på fritiden også og det ble mye meldinger frem og tilbake. Han ble som en bror for meg og en person jeg var utrolig glad i. Vi begynte å snakke mer og mer sammen og vi møttes også på Aursmoen innimellom. I midten av 7.klasse sluttet kontakten vår litt. Da vi begynte på ungdomskolen så vi hverandre mer (før gikk jeg på Aursmoen og han på Haneborg ) Jeg blei mer avhengig av å snakke med han og vi begynte også å ringe hverandre etter skoletid og snakket i flere timer. Etter litt innrømmet han at han var forelsket i meg og jeg følte vel kanskje litt jeg også men jeg ville ikke innse det selv for jeg var redd for at vennskapet vårt ville bli ødelagt. Mitt forje forhold var med en som var ett år eldre enn meg og Thomas var på en måte motsetningen av han. Jeg følte at vi bare kunne være venner og at han var mer som en bror for meg. Han betydde jo mye for meg men jeg ville ikke innse at jeg også hadde følelser i bildet. Vi fortsatte og snakke sammen og det ble vel egentlig bare mer og mer. Vi begynte å være mer sammen etter skoletid og han var også hos meg noen ganger.  Han ble en større del av livet mitt men jeg ville fortsatt ikke innse noe mer enn vennskap. Mot slutten begynte vi å ??kose?? offentlig, holde hender og være sammen heletiden! Juleballet kom for tur og det var roligdans som spiltes. Vi fant blikket til hverandre og danset sammen. Under dansen begynte jeg å tenke. Kanskje ville jeg også mer? Jeg gikk rundt å tenkte på dette i mange dager. Men den dagen svaret kom var da vi var hos ei venninne. Vi så på film og som vanlig lå jeg på fanget hans.  Uten at jeg viste ordet av det traff leppene hans plutselig mine. Da skjønte jeg at han var den rette for meg! Det var bare dumt av meg å tro at vennskapet vårt ville bli ødelagt, vi ville jo holde sammen?

    Teksten fortsetter under bildet:


    Nå har vi vært sammen i over to år og vi har det ganske så bra. Forholdet vårt har jo hatt sine motganger  men vi har klart å takle det sammen. Jeg har fått oppleve ting jeg aldri trudde skulle skje. Familien min og familien til Thomas er to helt forskjellige familier og jeg er så glad for at jeg er blitt ??en del av?? dem begge. Jeg er blitt utrolig glad i familien hans og jeg føler på en måte at jeg kan være meg selv rundt dem. Jeg har jo fått et nært vennskap til søsknene hans og kommer godt overens med familien hans. Hvis det engang skulle skje at jeg mister Thomas så mister jo ikke bare men store kjærlighet men jeg mister jo alle rundt han som jeg er blitt utrolig glad i.

    Det forholdet jeg har med Thomas er blitt en stor del av meg og det betyr mye for meg. Han er en person jeg føler meg trygg på. Han er en person jeg kan krype inn i armkroken til når jeg trenger det og en person jeg kan få ut lit frustrasjon og sinne på uten at han er evig sur på meg. Han bryr seg om meg selv om jeg tar et dumt valg og han forteller at han elsker meg selv når jeg er i dårlig humør og kanskje ikke viser det samme tilbake. Han får meg til å se at verden kan smile selv om dagen er utrolig grå!


    Jeg kan skrive så utrolig mye men nå trur jeg at jeg burde slutte før det blir for langt. og jeg føler at det allerede er blitt litt rotete men.. Håper dere som stilte spørsmålene har fått svar hvis det var noe dere lurte på eller fått vite det dere ville, hvis ikke så bare spør!

    Har dere et forhold som betyr mye for dere?
    MarieBjørnstad 

  • Tunge dager i vente



    I helga har jeg vært med Thomas til faren hans og vi har kost oss masse! Har jo merka behandlingen jeg fikk på torsdag ganske bra men vi har for det meste spilt wii, sett film og vært litt ute så det har egentlig gått ganske greit. Da jeg våknet på lørdagen var jeg ganske så øm og skulderen var vond men med støttene folk rundt meg og støttende meldinger hele dagen gikk alt greit. Det har fått meg til å tenke på noe annet og heller gjøre det beste ut av ting.

    Det var godt å ha en helg hvor jeg kunne være meg selv og egentlig glemme alt som skjer rundt meg. Nå som jeg er hjemme igjen vet jeg at det står en ny uke for tur. En uke som vil bli tung. Tirsdagen er værst. Jeg føler meg på en måte ikke sterk nok, jeg vet ikke hvordan jeg skal opptre den dagen eller hva jeg skal si? Jeg vet jeg vil få tårer i øya men skal jeg holde dem inne? Jeg snakker om begravelsen til kjære mike. Jeg så henne kanskje ikke like mye som di nærmeste i familien men jeg har alltid brydd meg om henne og vært glad i henne. Nå er hun borte. Tante onkel, kusine og fetter har det vondt. Jeg hater at folk jeg er glad i har det vondt. Jeg vil i begravelsen samtidig som jeg føler at jeg ikke vil klare det.. Det blir ikke noe lag etter selve begravelsen og på et vis er jeg glad for det. Jeg hadde ikke orket en samtling etterpå. 

    Etter begravelsen skal jeg nok en gang på sykehuset. Ny behandling og nye smerter. Jeg så for meg noen undersøkelser også en ny operasjon men ting ble vist ikke slik. Skal også inn på onsdag. To dager på rad! Jeg vet at uka vil bli tung og den vil bli vanskelig. Men som jeg alltid sier må man ha noe å se frem til! Thomas skal være med på hytta til helga og helgekos med kjæresten er alltid ett pluss! Neste helg der igjen skal jeg kanskje til Gulli noen som også vil bli utrolig kos! Håper bare at tiden går fort. 

    Det hjelper godt å ha støttende venner rundt seg og ikke mist Thomas. Selvom han ikke gjør noe spesielt får han meg på en måte til å slappe av og roe meg ned. Han får meg også til å se at livet kan smile selv på grå dager. Han betyr utrolig mye for meg og jeg er utrolig glad for at jeg har han i disse tider. 




  • Ikke smertefritt



    Sorry for enda ett innlegg fra mobilen men nå orker jeg ikke å gå på pc'n

    Sykehusbesøket i dag gikk ikke helt som forventa. Trudde jeg skulle på en samtale men legen min fant feilen så jeg begynte rett på behandling.
    Senene min er ødelagte og det er musklene også + at jeg har vist hatt beinhinnebetennelse i 3år... Orker ikke å forklare alt så bra nå, men legen begynte ihvertfall rett på behandling. Han holdt meg fast og knakk og brakk meg opp.. Det var rett og slett smertefullt! Det knakk overalt og jeg måtte innom første butikk for å ha smertestillende.. Nå ligger jeg i senga og er øm over hele meg. Ryggen nakken og hode merkes godt for å si det sånn. Fikk beskjed om at jeg kunne våkne opp i morgen og være helt stiv slik at jeg må rett inn igjen for å rette opp.. Med andre ord, har åpen time på sykehuset i hele morgen. Gruer meg til å våkne opp i morgen.. Jeg har også time tirsdag og onsdag neste uke så sykehuset tar detta seriøst ihvertfall! Skulle bare ønske det var smertefritt..

    Jeg får vel bare prøve å gjøre det beste ut av situasjonen..

    MarieBjørnstad

  • Sammenbruddet kom



    // mobilblogging

    Igår kveld da jeg skrudde på greys havna jeg rett inn i en sene med begravelse. Da kom sammenbruddet jeg bare har venta på! Jeg har lenge hatt ett falsk smil og holdt sorgen etter tapet av to herlige sjeler inni meg men nå kom det ut. Det kom tårer, frustrasjon, uro, banning og alt på engang! Jeg fikk lyst til å slå rundt meg! Det starta rundt 11 og varte til 03. Da begynnte jeg å roe meg ned og jeg fikk lagt med ned i senga igjen og slappet av.. På en måte var det litt deilig å få ut alt som samla seg opp inni meg. Jeg føler meg lettere og mer "ekte"

    iPhone kvalitet..

    Etter skolen idag dro jeg på shopping med Thomas og gutta. Det var godt å komma seg ut litt! Det er så mye å se på strømmen så vi koste oss masse! Deilig følelse, dette trengte jeg!

    I morgen er det tid for nytt sykehus - lovinsenberg (?) gruer meg samtidig som jeg har håpet oppe!

    Hva har du gjort idag?
    - MarieBjørnstad

  • Anbefaling



    Tenkte jeg skulle ha ett inlegg som ikke handlet om noe sorg, nedturer eller død nå så tenkte jeg skulle ha en liten anbefaling! 

    Vitamin a cream

    Vitamin a cream er en krem fra Life serien som er basert på rapsolje, sheavasmør, jojobaolje, og A vitamin.
    Den er for ansikt og kropp.

    Jeg syntes den er utrolig deilig og den gor huden en myk og deilig følelse og ikke en fett en som veldig mange kremer gjør!








    Anbefales på det sterkeste!

    Har du prøvd den?

    MarieBjørnstad
     

  • Forbedring



    Dagene går bedre og jeg ser det positive i ting. Jeg klarer å få meg på andre tanker og det fake smilet er blitt mer ekte. Kveldene går til tenking mens dagtid går som nesten normalt igjen. Jeg har mange rundt meg som bryr seg og som sender søte og støttende ord hver dag! Det betyr mye og det hjelper masse. Dagene fremover er fulle noe som også hjelper meg over på andre tanker! Livet smiler snart som normalt igjen! 

    - MarieBjørnstad

  • Det ble for mye



    // mobilblogging

    Ferien har bestått av mye forskjellig men det jeg husker mest er tre dødsfall. En venn av familien, moren til onkel og findus ( har hatt noen innlegg om han er før ) di to siste har jeg tatt veldig tungt.

    Mike ( moren til onkel ) slapp ut av sykehuset på julaften. Hun har tidligere hatt kreft i ansiktet og følgene av det har vært mye sykdom. Da hun kom hjem fra sykehuset var hun så tynn at alle beina på kroppen hennes syntes. Hun så rett og slett "jævlig" ut. Etter litt begynte hun å spise og vi i familien kunne Lene oss tilbake og feire jula slik vi pleier. Helt til lungebetennelsen kom. Det skjedde for to dager siden. Bekymringene kom opp igjen men legene sa dem hadde det under kontroll og at det ville gå den rette veien. Idag sovnet hun stille inn. Hun har kjempa i mange år og vært utrolig sta og sterk! Men det kom brått på, vi alle så en opptur i sykdommen som tydeligvis ikke skulle vare like lenge som vi trodde. Jeg sender alle mine varme tanker til tante og onkel som har mistet en av sine mærmeste og min kusine og fetter som har mistet en herlig person di begge så opp til! Jeg sender også alle mine varme tanker til den tapre mike! Du har vært sterk! Du kunne nesten ikke snakke mot slutten men du stilte opp og brydde deg om oss! Du smilte og var med i samtaler! Du var utrolig sterk! Begravelsen din blir mest sannsynlig satt neste uke. Det vil bli tøft og tungt men vi skal alle stille opp for deg og vise at vi er glad i deg!

    I romjula mista jeg også findus. Han var hunden til Martin som jeg har hatt noen innlegg om her på bloggen. Jeg har mista egen dyr før og jeg og findus fikk ett veldig nært bånd. Han har vært syk en stund og etter operasjonen ble ikke ting bedre. Jeg var der to dager før han ble avlivd. Det var et fryktelig syn! Alle bein i hele kroppen syntes, han spøy og klarte nesten ikke å gå rundt. Han lå på fanget mitt lenge helt urørlig. Han skulle til dyrlegen på nyåret. Lørdagen fikk jeg beskjeden. Alt falt bare sammen. Jeg følte meg forferdelig. Tårene bare kom og di forsvant aldri. Det verkai hele kroppen. Jeg var hos Thomas den dagen og jeg setter utrolig stor pris på at Thomas sto der og holdt rundt meg. Hadde det ikke verdt for han hadde jeg fått ett stort sammenbrudd elns. Jeg vet han har det bedre der han er nå men savnet etter han er utrolig sterkt!

    Da findus døde var jeg overhode ikke sterk. Jeg falt helt sammen.

    Idag da mamma ringte Ang mike satt jeg på skolen. Tårene kom med engang men jeg skjønte at jeg måtte ta meg sammen. Jeg hadde allerede gråti i to dager over findus og nå kom en dårlig nyhet til. Jeg falt sammen innvendig men tok meg sammen utvendig. Da Thomas tok Hånda mi og så meg inn i øynene skjønte jeg at jeg måtte ta meg sammen. Jeg leker sterk. Jeg er overhode ikke sterk men jeg leker. Jeg går rundt men en maske. På skolen idag satt jeg på ett smil og lata som ingenting men det jeg egentlig ville var å brase ut å gråt, skrike og bare slå rundt meg! En dag vil det skje, en dag klarer jeg ikke å skule det lenger.

    Jeg må bare takke Thomas som har holdt ut med meg disse dagene! Det har rett og slett vært for mye for meg men han har vært der, han har gitt meg en trøstende klem og trøstende ord når jeg trengte det mest. Idag tok han meg med hjem selvom han egentlig hadde tenkt til å ha en dag aleine og slappe av. Han tok meg med hjem og fikk meg på andre tanker. Det setter jeg utrolig pris på! Jeg har også fått trøstende ord på venner noe som hjelper mye men det at Thomas er her, hjelper best!

    Jeg må ha ting å se frem til nå. Det første er å se Jeanett igjen i morgen. Og på fredag er jeg invitert på biffmiddag av moren til Thomas siden vi har to års jubileum! Det er slike ting jeg trenger nå. Noe å se frem til.
    Torsdag den 10. Skal jeg på sykehuset så vi får bare håpe på gode resultater der også.

    Mulig det er skrivefeil her men jeg måtte bare få skrivd det ned.

    MarieBjørnstad

  • Les mer i arkivet Oktober 2015 September 2015 Februar 2015
    hits