MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

oppturen ble en nedtur



tenkte å komme med en liten oppdatering nå. Bloggen min vil bli langt til side en god stund nå. Ikke det at jeg har fokusert på den i det siste men nå bikker hverdagen i feil retning om dagen så bloggen er ikke i tankene. 

Til lørdagen reiser jeg til syden. Dette skulle egentlig være en stor opptur da skaden min (skulder og rygg) overhode ikke har respondert godt på kulden så håpet på at varmen der nede i gran canaria skulle få letta litt på det, jeg skal få familietid og thomas skal til syden for første gang! Men det ble ikke en så gladtur som jeg hadde håpet på. Bestemor har lenge hatt en betennelse i tannkjøttet som ikke har gått bort. Forje uke viste det seg å være mye værre. En hissig krefttype i munnen hennes herjer. En 10 timers lang operasjon og 14 dager på sykehus står forran oss. Desverre skjer dette mens jeg er i syden. Tanken på å sitte i syden mens bestemor ligger på operasjonsbordet er helt forferdelig. Hun skal ta ett bein fra leggen og bytte ut med deler av kjevebeinet. Og når dette er over er det strålebehandling eller cellegift for tur. 

Kreften herjer og jeg skal være 5 timer med fly unna. Hvordan skal jeg klare å kose meg da? Bare tanken på å reise fra henne gir meg en klump i mangen og tårer i øynene. Mamma har lovet meg å reise rett inn til syekhuset når vi kommer hjem men er redd det skal skje noe under operasjoen eller like etterpå. Jeg kommer hjem 4 dager etter operasjoen hennes og jeg håper virkelig ikke at det skal skje henne noe. Er bare ett år siden vi mistet kjære Mike til kreft. Oppå alt dette har jeg fått streptokokker. Dette er veldig vanlig for meg å ha med da jeg ikke fikk legen min men en annen fikk jeg pencelin mot min egen vilje. Reagerte selvølgelig på den og nå sitter jeg her trippel så sjuk som jeg egentlig er. Dette skjedde jo selvfølgelig også i helga så får ikke tak i legen min eller ny kur før i morgen, Mandag og jeg vil helst bli frisk før vi reiser. Alt negativt skjer om dagen og alt er egetlig bare dritt.

Dagenes oppturer er vel å ha han fine skapningen her ved min side

i4lacPuf88
(Bildene er fra instagram og nekta å bli midstilt i innlegget.. )

Har dere det bra om dagen?

||Marie Bjørnstad







 

  • Ett år siden du ble borte



    Hermine hagen - Født 26.03.1942 -Døde  02.01.2013

    Nå er det ett år siden du ble borte fra oss kjøre Mike. Jeg husker begravelsens din som om det var igår. Alle følelsene, all sorgen men samtidig all kjærlighete. Det er tungt å tenke tilbake på det. Tenkte på hvordan mine nærmeste sleit. Tante og onkel mistet en kjær mor/svogermor og min kusine og fetter mistet den personen di så opp til og elsket. Jeg husker så godt at di kaldte deg Oma ( Bestemor på Nederlansk ) Di sleit i begravelsen din. Jeg har forsatt et bilde at utrykket dems når det ble kastet jord over kisten prenta inn i hjernen. Vi alle var samlet for å ta ett farvel og kapellet var full av kjærlighet oppe i all sorgen. 

    Jeg tok meg selv i å sitte å stirre ut i luften og tenke tilbake på tiden på Lindøya mange ganger. Det var tøft å møte Opa Øyvind (Bestefar på Nederlandsk) Dere hadde vært sammen så lenge. Den sisten tiden du levde hadde du det jo ikke godt. Bare det at du fikk feiret julaften med Familien var ett mirakel. Du var syk, og vi alle begynte å telle ned dager til din bortgang. Men du hold lenger ut enn vi trodde. 
    Du hadde en herlig personlighet. Selvom du var syk var du alltid blid, man kunne se utfallet av kreften på ansiktet ditt men måten du var på fikk oss til å glemme sykdommen. Du var morsom og du var høyt elsket.  

    Face your fear. Accept your war. It is what it is.

    Her er ett utdrag fra innlegget mitt om begravelsen:
    Hermine Mike Hagen Født 26.03.1942 -Døde  02.01.2013
    Begravelsen foregikk i Alfaset gravlunds kapell. Tirsdag 15. Januar 2013. 

    Det var mange som møtte opp for å minnes mike som døde rundt 70 år gammel. Vi som kjente henne så at sykdommen hadde for lengst satt sine spor i kroppen din. Kreften var tung og ansiktet ditt var preget men en operasjon var utelukket. Legene var redd du ikke ville våkne igjen av en narkose. Like før jul havnet du på sykehuset men familien klarte å få deg hjem til julaften. Nyttårsaften ble du lagt inn igjen med lungebetennelse og 2 Januar sovnet du stille inn på Ullevollsykhus.  

    ||Marie Bjørnstad

  • Les mer i arkivet Oktober 2015 September 2015 Februar 2015
    hits