MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Anbefales på det sterkeste!



Tenkte jeg skulle komme med noen anbefalinger av noen bøker som har gått veldig innpå meg og som jeg syntes mange burde vite om.  Alle disse bøkene har fått meg til å strigråte med di var virkelig verdt det!

Den første er ``Jeg tenker nok du skjønner det sjøl``

Mange der ute har nok hørt om Christoffer saken som enda er rundt omkring i media. Den handler om Christoffer Kilhe som bare ble åtte år gammel.  (født 18. september 1996, død 2. februar 2005) Han var en livlig gutt som hadde noen konsentrasjons vansker og var veldig mye energi iforhold til andre barn. Da moren fikk en ny mann i livet begynte det å komme synelige skader på gutten men mammaen nektet å innse at det var stefaren så hun skyldte på probleme gutten hadde. En dag da moren kommer hjem har Christoffer papir i både nese og munn og store skader i hode. Stefaren mener at Christoffer har påført dette selv men dommen sier at det er stefaren selv som har tatt livet av gutten. Hver gang noen spurte han om hvordan skadene kom svarte han bare `` Jeg tenker nok du skjønner det sjøl`` Det er en sannhistorie

Info om Christoffer-saken

·         Christoffer Gjerstad Kihle (8) døde 2. februar 2005 i sitt hjem i Kodal i Vestfold, med store hodeskader samt andre skader på kroppen.

·         Rettsmedisinere har konkludert med at dødsårsaken var et 17 cm langt brudd i hjerneskallen.

·         Etter flere henleggelser beordret Riksadvokaten tiltale mot guttens stefar.

·         Stefaren ble i Tønsberg tingrett funnet skylding i legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter, og dømt til seks års fengsel.

·         Dommen ble anket, og Agder lagmannsrett dømte stefaren til åtte års fengsel.

·         Christoffers mor ble i april 2012 dømt til fengsel i 2,5 år for medvirkning til legemsfornærmelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter.

·         Dommen er anket, og ankesaken begynte mandag 4. februar i Agder lagmannsrett.

 

 Boka handler om det korte livet han hadde. Den er detaljert og tung å lese men virkelig vært det! Jeg skjønner bare ikke hvordan et voksent menneske kan mishandle et barn til døde! Og jeg skjønner ikke hvorfor nærmeste familie, skolen og helsevesenet ikke skjønte noe før det var for seint?!



ANBEFALLES PÅ DET STERKESTE!

 


 

Den neste er ``Idas dans`` som er en bok om en 18 år gammel ballerinadanser som har store drømmer og ambisjoner om livet sitt. Hun har hatt en kraftig forkjølelse lenge så moren tar henne med til legen. ``Leukemi`` er svaret. Boka handler om kampen mot kreften og den sterke familiekjærligheten til familien Corwin. Det er en bok om kreft, sinne, latter, sorg og død men også om den ubeskrivelige kjærligheten og kampviljen til Team Corwin. Det er en mors beretning om prosessen gjennom kreften og alle tanker rundt. Denne boka er også en sann historie og jeg kan med hånda på hjertet si at jeg gråt fra første til siste side. Jeg har lest mange bøker om sykdom, sjelesmerte og død men denne er en av di vakresre noen gang!

Denne boka har også fått en oppfølger ``Etter Dansen`` Denne boka er det også moren som har skrevet . Den handler om livet etter tapet av en elsket datter, om det å velge livet og å leve med sorgen inni seg. 



ABEFALLER PÅ DET STERKESTE



Det er også bøkene ``kjør meg til slottsparken`` og ``Livet etter slottsparken`` som handler om da Gustav M Galåsen møter Marit som viser seg å bli hans livs store kjærlighet men hun elsker noe mer en han. Hasj, Amfetamin og Heroin. Bøkene handler om livet dem og om hvordan Gustav kjemper for å få henne ut av trengselen etter dop. Det er en hard og sårbar kamp men han skal klare det.






ANBEFALLES PÅ DET STERKESTE

Jeg kunne sitte her lenge å bare nevnt bøker som burde leses! Alle bøkene er av sann historie og fler av dem som har satt sine spor hos meg er:

  • Regines bok ( Bloggen hennes om livet med kreft ble en bok etter hennes død )
  • Sammen til verdensende ( En kjørlighets historie om et ungt par hvor Tone får svulst. Boka er skrevet av kjøresten espen) Har også oppfølger
  • Ulovlig norsk ( Maria Amelia er 26 år gammel og er i Norge ulovelig. Forteller om en barnsdom og oppveskt på flukt)
  • Noe i meg er sterkere enn jeg ( En jente som får en alvorlig type av anoreksi )
  • Jeg lever pappa ( En jentes historie fra utøya)
  • 21 juli ( Handler om paret som fant hvernadre på utøya 21 juni, men mistet hverandre 22. Juni.) 



Alle disse anbefalles på det sterkeste! Det er bøker som har satt sterke spor i meg og jeg har lest dem flere ganger og jeg har felt mange tårer! Må leses!

MarieBjørnstad

  • Siste dagen på sykehuset



    Idag dro jeg til sykehuset for å få svar på Mr bildene og behandlinga videre. Ante ikke hva som var i vente men krysset fingrene for at det var gode nyheter. Den gode nyheten var at bildene viste ingen skade så ryggen og nakken min var frisk men den dårlige var at behandlinga jeg har fått ikke funker som den skal og at noen nye tiltak måtte til.  Ahus meldte pass på meg og sendte meg videre til Lovisenberg. Nå melder dem pass også og henviser meg til psykomontorisk fysioterapi. Fikk henvisninga i hånda og deretter ble jeg skrevet ut av sykehuset. Etter ferien blir det vel å sette seg ned, finne en bra klinikk og ringe rundt. Men jeg tenker at når to leger har gitt opp og sendt meg videre, vil den tredje da gjøre meg frisk? Er alle gode ting tre? 

    Det skal bli godt å ha en liten pause nå fra behandling. Kanskje hode og ryggen roer seg ned litt og jeg kan få tilbake hverdagen min. Jeg har hatt konstant hodepinne siden første behandlinga noe som har påvirka meg mye. Tatt smertestilende gjennom skoledagen men når jeg har kommet hjem er det senga som tar meg imot. Og det er ikke overdriving engang.  Spennende å se hva som skjer videre. Alt jeg kan er å krysse fingra. Føler dette er en evig lang prosses som aldri tar slutt. Da jeg kom på Lovisenberg første gangen fikk jeg meg ett mål: Til sommeren er du frisk! Jeg skulla ha behandling to ganger i uka i seks mnd. Etter en mnd begynte rygg, nakke hode og skulder å protestere mot behandlinga. Var alltid dårlig når jeg gikk derifra og jeg lå nesten hver dag etter skolen. Har klart å holde meg oppegående på skolen men det har jo fått sine konsekvenser etter skoletid.Trudde det bare skulle være en kneik kroppen min måtte komme over og legene skjønte ikke hvorfor det varte så lenge. Nå har dem meldt pass. Igjen. 

    Vil du lese mer om skaden og sykehus så kan du trykke HER eller gå i margen på høyre side og trykke der det står sykehus så kommer alle innlegga om det opp.

    Har hatt hatt mye støtte gjennom denne perioden og det setter jeg stor pris på! Det å få støttende ord varmer og det får meg til å se mer positivt på situasjonen når jeg vet at jeg ikke er aleine! Gulli har vært en stor støtte som har hjulpet meg til å trosse smertene og heller leve livet med dem! Jeanett har vært en god støttespiller som har forstått seg på meg og sist men ikke minst takk til Thomas som har løftet meg ut av senga når ryggen har strida i mot meg, som har holdt ut med den grinete meg når hodepinnen har vært på det sterkeste og som har vært der og hjulpet meg når jeg har trengt det!

     

    Takk til dere alle som har støttet meg og hjulpet meg



    Nå er det nye muligheter som står for tur. Det gjelder bare å finne den rette veien

    MarieBjørnstad

     

  • Oppdatering om skade og sykehus



    //mobilblogging

    Tenkte jeg kanskje skulle slenge inn en oppdatering om hvordan det går om dagen med sykehuset og alt, men det er fra mobilen så det blir veldig enkelt.

    Har jo lenge vært på behandling to ganger i uka men kroppen min strider for mye imot så legene begynner å lire på om det ikke funker. Dem har også funnet ut at jeg har en ryggskade som gjør at jeg ikke får lov til å være i noe som helst aktivitet frem til du vet nøyaktig hva det er! Heldigvis skal jeg ta mr på tirsdag også får jeg svar neste uke om hva som er feil.

    Jeg føler at ingenting går helt min vei om dagen. Bare dårlige nyheter fra sykehuset og bivirkninger fra behandlinga. Har hatt konstant huepinne siden starten av januar og jeg sliter med nakke og rygg noe som preger hverdagen min. Men jeg får vel bare prøve å se positivt på det! Stakkars Thomas som må holde ut me meg om dagen, men samtidig så er jeg veldig glad for at han er her og hjelper meg!

     

    MarieBjørnstad

  • Les mer i arkivet Oktober 2015 September 2015 Februar 2015
    hits