MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Håpet forsvant



I dag sto det valgfri aktivitet på planen i gym. Endelig tenkte jeg. Endelig skal jeg prøve meg på håndballbanen igjen. Jeg samlet noen av jente og vi fikk den ene halvdelen av hallen til å spørre på. Jeg pompet opp en god ball, gjorde meg vant til håndballgrepet igjen og gikk ut på banen. Bare det å holde i en ball igjen var herlig. Jeg startet med ett hopp skudd. I det jeg slapp ballen ut av hånda merka jeg stråler med smerter nedover skulder og rygg, men siden det er lenge siden jeg har kastet håndball tenkte jeg at det ville gå over. Jeg tok ett hopp skudd til. Denne gangen var smerten værre. Jeg valgte et vanlig stegskudd. Her skle skulderen ut av stilling. Tre kast og jeg var helt ødelagt. Men skulle dette stoppe meg? Jeg måtte vite om det bare var fordi jeg ikke hadde spilt på en stund eller om det var skaden så jeg fortsatte. Jeg kasta så hardt jeg kunne, flere ganger. Etter 15 minutter måtte isposen frem. Klarer meg nesten ikke gjennom en gymtime uten. Jeg isa ned litt for så å gå ut på banen igjen. Jeg fortsatte å kaste. Etter en stund klarte jeg ikke mer. Skulderen satt ikke riktig. Jeg gikk på sidelinja og isa ned igjen. Prøvde å dytte den tilbake men den ville ikke på plass. Etter ett par tak i ribbeveggen klarte jeg det. Jeg fikk ut på banen igjen og fortsatte å kaste. Det var vondt men det var herlig. Jeg holdt på en stund men da det var 10 minutter igjen av timen ga jeg meg. 

Smertene var intense men jeg ville ikka la det stoppe meg. Jeg gikk ned i garderoben sammen med di andre og isa ned rygg og skulder på veien. Istaren var det bare skulderen som var vond men med tanke på hvordan ryggraden min er og hvordan jeg er øverst i ryggen kunne jeg ikke forvente noe annet enn smerter der å. Å tro meg, di kom. Begynte å merke det mot slutten av siste økt på skolen. Men nå, i skrivne stund er jeg støkk i senga. Føles som om noe stikker kniver i ryggen min. 

Jeg inser nå at håndballen er over. Jeg hadde ett håp om at når jeg var ferdig med all behandling skulle jeg få trent meg opp igjen og spille. Jeg skulle få være på en håndball bare å spille. Sist jeg gjorde det er lenge siden. Jeg husker godt at vi vant, vi vant overlegent og jeg tenkte at dette laget er det beste laget jeg har vært på. Men nå er det oppløst. Alle har gått hvert til sitt. Håpet mitt er borte. Alle drømmende og tankene forjeves. Håndballen var det beste jeg viste om. Idag fikk jeg lære at det aldri vil bli en mulighet for å spille igjen. Det gjør vondt. Jeg er ikke klar for å gi opp enda, men jeg har ikke mer å gi.. 


Uklart bilde men vi elsket alltid nannestadcuper - gammelt bilde

 

Det gjør vondt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Vil egentlig bare stenge meg inne fra alt. Hvorfor skal jeg fortsette på behandlinger når jeg ikke kan nå det jeg vil oppnå? hva er vitsen lenger?
||Marie Bjørnstad 

 

 

  • Gjesteblogging



    Hei alle leserne til Marie ♥

    Nå er det Jeanett som legger igjen et lite innlegg, fordi Marie ikke hadde noe å blogge om.. 
    Etter skolen i dag dro jeg og Marie hjem til Thomas, altså kjæresten til Marie, og vi har kost oss som vanlig. Vi sluttet tidligere enn Thomas, så hadde huset for oss selv i starten. Vi måtte først rydde litt siden de andre ikke hadde rukket det, også gikk vi en tur med hunden før vi fant litt godteri og potetgull + en film på netflix. Filmen het "school of life", og den var kjempe fin!

     
    Meg og den søte hunden deres ♥

     

    Når filmen var ferdig lagde jeg og Marie mat, løvbiff og pommes frites, naaam!
    Etter å ha spist bestemte vi oss for å gå en lang tur med hunden, og da ned til butikken hvor jeg kjøpte meg ny hårfarge. Farget håret for litt over en uke siden, men det er sånn som begynte å gå ut siden jeg bare skulle prøve, og siden jeg ble fornøyd ville jeg ha den fast. På bildet over hadde vi ikke fått farget det enda, men kommer sikkert til å snike meg med på noen bilder på denne bloggen i senere tid så dere får se det da, eller om dere går inn på bloggen min som dere finner HER  ♥Men tilbake til poenget, Marie fikk da jobben med å farge håret mitt igjen, og jeg ble kjempe fornøyd med resultatet.. Ingen ting kan bli bedre enn det! 

    Dette har da vært dagen vår, veldig spennende og sånt altså, det vet vi! Marie har forresten blitt dårlig. Hun har hovne mandler, feber, vondt i hodet, kvalm og fryser i hjel.. Stakkars lille jenta mi, bli frisk igjen! ♥ 

    Ønske henne god bedring?
    Hvordan er formen deres?
     

  • Pakke i posten!



    Idag fikk jeg en pake i posten fra sparkjøp! Elsker virkelig det nettstedet. Er ikke så mye utvalg der men er alikavell mye bra! 

     Lifetime Kåpe  399 kr



    Lifetime topp 50 kr





    LYSSETT M-ELEFANT 59 kr


    Salatkopp 39,99 kr


    150 lus/spenner 39 kr

     

    Frisørsakser 

    Kipper håret til mange bekjente så skal bli godt med nye sakser!

    |Marie Bjørnstad

  • Les mer i arkivet Oktober 2015 September 2015 Februar 2015
    hits