MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Jeg aksepterer det snart ikke lenger



Jeg har alltid vært den som har tatt dagene som det kommer, ikke brydd meg om skaden. Jeg har vært med på det jeg vil, ikke alltid jeg har klart å fullføre det med jeg har heller valgt smerten noen dager enn å se på. Jeg har alltid akseptert den. Nå er det over. Jeg er lei. Det krever for mye av min energi. Når jeg nå fikk den nye ''diagnosen' med at hele ryggen min var skadet tenkte jeg ''jaja, da håper jeg vi finner en som kan fikse det da'' hva tenkte jeg med? Hvorfor skal jeg hele tiden være så smørrblid rundt denna skaden? Jeg er 17 år og må tilrettelegge hver dag! Skal jeg noe etter skolen på jeg passe på hva jeg gjør på skolen, hvordan jeg sitter, hvordan jeg går, hva jeg løfter. Skal jeg noe spesielt en dag må jeg passe på hele dagen i forveien hva jeg gjør. Skulderstøtte og isposer må med til hver gymtime/treningsøkt. 
Skal jeg ta en joggetur på meg passe på at jeg ikke skal noe spesielt dagen etterpå. Håndballen har jeg måtte gitt opp etter å ha forsøkt i 2 år å klare det uten hell. Når er skoledag er over er huepinen på plass, sene i nakken stramme, ryggraden verken, skuleren er feil og vond og armen har smerter. Jeg har alltid sjult dette. Lagt på et smil, lata som at alt er 100% ok, men det er det ikke! Jeg vil ikke tilrettelegge hver dag! Jeg vil gå ut å spille volleyball med venner i sommerferien, jeg vil dra på håndballtreninger, jeg vil ta i et løft for noen når det trengs, jeg vil gå tur med bikkja som drar mye, jeg vil slippe å tenke gjennom alt! Bare det å kunne ta seg en joggetur når jeg er rastløs! Hvorfor er det så mye å be om?

Veit ikke hvorfor skaden ble så stor bagasje for meg idag når det ikke har vært det før, men alt falt bare sammen. Jeg er lei! minst 8 mnd til bedring i rygg. 8 MND!


Er det noen andre der ute som sliter med det samme? isåfall er jeg åpen for alle råd! Det blir bare mer og mer vanskelig for meg og akseptere.  
Vil du lese mer om det så trykk HER og  HER  og om selve prosessen til nå står under kategorien ''sykehus''

  • Les mer i arkivet Oktober 2015 September 2015 Februar 2015
    hits