MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Det har satt sine dype spor



Nå kommer snart vinteren og da vet jeg at det er snart 4 år siden Matti dro.. 4 lange år uten min lille god venn

For ca 3 år siden ringte en venn av oss og sa at hun hadde en hund som vi kan ha på lån en stund for å se om mamma ellerr pappa var allergiske. Send på kvelden kom den hjem til oss. 
En jack russel terrier på 4år men navn Matti (Malung jr man about town ) Jeg glemmer aldri det første møtet med han.. Han gikk rett bort til meg og jeg skjønte ved første blikk at det var noe spessielt med den hunden. Hele kvelden satt han på fange mitt, fulgte etter meg, og koste meg meg. Jeg falt pladask forhan.
Hver morgen gikk jeg tur, når jeg kom hjem fra skolen, etter middag og om kvelden. Alle turer unntatt en var det jeg som tok. Dyr har alltid vært noe spesielt for meg men med matti var det no ekstra. I ca en mnd var han min. Vi gjorde alt sammen! Dro ut i skogen, løp, gikk turer, lekte, koste. Det var noe jeg hadde venta på hele livet! Å ha en hund! Men så kom dagen jeg hadde trodd ikke skulle komme.
Pappa ville snakke med meg. Vi gikk ut i stua, jeg med matti på fanget. Han fortalte at både han og mamma hadde begynt å reagere og at han ikke kunne være hos oss lenger. Jeg gråt. mye. 
Den natta sov matti i min seng. Dagen etter så jeg han i bilen. det var siste gangen jeg så han. han dor tilbake.  Jeg savner matti for hver dag som går. Hver gang jeg ser en terrier skulle jeg ønske han var her. Når jeg legger meg om kvelden skulle jeg ønske han var her. Nå skulle jeg øsnke han var her. 
Når snøen daler for første gangne er det vanskelig å holde tårene tilbake. det var da matti kom, og da han dro. Da en del av meg dro. 

For ca et halvt år siden klarte jeg å samle meg sammen og jeg sendte en mail til Kennelen han var på etter at han var her. Jeg måtte bare vite om han levde. Di fortalte at han hadde det veldig bra og var kommet til en ny og koselig familie

Det at en hund kan bety så mye for et menneske er helt utrolig, men som sakt, med matti var det noe eksta spessielt. 
Det tok meg langt tid å inse at ha ikke var der lenger. Jeg klarte ikke å forholde meg til dyr på samme måte igjen. Jeg var jo med dyr, og koste med dem ogsånt men jeg passa alltid på å ikke bli knytta.. Ett år senere møtte jeg Thomas. Og en dag jeg kom hjem til han ble jeg møtt av hunden hans raika i døra. Tårene kom og bildene av Matii dukket opp. Etter en god stund begynte jeg å knytte meg til raika. Jeg turte å slippe meg løs og være med hunden. Raika var utrolig snill men hun begynt å bli gammel. Jeg, thomas og raika gikk turer. vi løp på jordet. Vi var sammen. Jeg ble glad i hu. Thomas hadde også katter. Pusur og Harry. Jeg forelska meg pladask i den også. Jeg ble også knytta il findus som jeg har snakka om tidligere her på bloggen. Av alle disse er det bare harry igjen. 

Jeg har mista for mange. Jeg kommer aldri til å glemme da Findus ble borte. Han hadde vært syk en stund og etter operasjonen ble ikke ting bedre. Jeg var der to dager før han ble avlivd. Det var et fryktelig syn! Alle bein i hele kroppen syntes, han spøy og klarte nesten ikke å gå rundt. Han lå på fanget mitt lenge helt urørlig. Han skulle til dyrlegen på nyåret. Det er snart ett år siden det skjedde. eg følte meg forferdelig. Tårene bare kom og di forsvant aldri. Det verkai hele kroppen. Jeg var hos Thomas den dagen og jeg setter utrolig stor pris på at Thomas sto der og holdt rundt meg. Hadde det ikke verdt for han hadde jeg fått ett stort sammenbrudd elns. Jeg vet han har det bedre der han er nå men savnet etter han er utrolig sterkt! Da findus døde var jeg overhode ikke sterk. Jeg falt helt sammen. To dadger etter Findus sin bortgang døde jo også Mike. Jeg har enda ikke klart å komme meg tilbake dit jeg var før alt dette.

Jeg er blitt svak. Jeg er redd for å knytte meg igjen. Thomas har nå 2 nye hunder og jeg er allderede blitt utrolig glad i deg men i det siste har ikke villet dratt dit. Jeg vil ikke knytte meg mer. Jeg er redd for å miste mer. Jeg er bitt svak. Med skade, og alle jeg har  mista venter jeg bare på det neste som skal skje. Jeg er redd. 



||Marie Bjørnstad

 

  • ...



     






    So I won't give up

    No I won't break down

    Sooner than it seems life turns around

    And I will be strong

    Even if it all goes wrong

    When I'm standing in the dark I'll still believe

    Someone's watching over me

     

    Seen that ray of light

    And it's shining on my destiny

    Shining all the time

    And I wont be afraid

    To follow everywhere it's taking me

    All I know is yesterday is gone

    And right now I belong

    To this moment to my dreams

     

    So I won't give up

    No I won't break down

    Sooner than it seems life turns around

    And I will be strong

    Even if it all goes wrong

    When I'm standing in the dark I'll still believe

    Someone's watching over me

     

    It doesn't matter what people say

    And it doesn't matter how long it takes

    Believe in yourself and you'll fly high

    And it only matters how true you are

    Be true to yourself and follow your heart

     

     

  • Fenris



    I helag er jeg og Thomas på løken for å passe bikkjene siden faren hans er borte. Faren har jo fått tre bikkjer nå så det ganske så kaos. Formen begynner å gå litt nedover nå da jeg ikke tåler hunder så godt så halsen snurper seg sammen med det er verdt det!
    I går kveld var jeg og Thomas på nattcafe'n med gutta siden bandet dems Fenris skulle spille. Vi spilte airhockey og billjard før gutta skulle på senen. Orker ikke skrive så mye mer nå unnatt at kvelden var utrolig koselig. Jeg filma alle sangene deres så fikk ikke tatt så mange bilder men heer er noen bilder fra gårdsdagen og en video av gutta!





















    Hørt om Fenris før?

    ||Marie Bjørnstad

  • Homemade candy



    I helga har jeg og mamma vært mye aleine siden pappa har vært hos broren min så vi valgte å lage noen julegaver og vi ville lage noe vi ikke hadde prøvd før. Resultatet ble sukkertøy og appelsinmarmelade! Var utrolig morsomt og lage det selvom sukkertøyene var en litt utfordring.  Tenke jeg skulle være flink å bruke speilrefleksen min og ta noen bilder men selvfølgelig var den tom for strøm så bildene er tatt med mobilen min men håper blir fornøyde!

     Dette er hva du trenger til sukkertøy:

    Første steg er å smerte vann,sukker og druesukker. 

    Så legger du det på ett brett og tilsetter farve og smak og man må jobbe med det hele tiden slik at det stivner.


    Så former man de og klipper dem opp og slik ser det ut:


     

    Og er er alt vi lagde. Kanskje mye! 



    Og slik ble gavene

    Ble utrolig fornøyd! 

    Har dere laget sukkertøy før?
    ||Marie Bjørnstad 

  • Fra jul til sol og varme



    Nå nærmer jo vinteren seg og jeg er selvfølgelig blitt syk! Prikken over i'en på alt som skjer om dagen. Men jeg gleder meg til tiden som kommer. Jul og tradisjoner! Så fort desember kommer er det tid for juleshopping, ut å spise med venner, julefilmer, familietid, pynting av hus og alle tradisjoner som følger med! Skal bli så deilig! Men jeg er jo også så heldig at når juletiden er over for dere har jeg en sydentur som venter på meg! Mot slutten av Januar reiser jeg til Gran Canaria og siden Thomas aldri har vært i syden før skal jeg ta med meg han! Gleder meg kjempe masse! 

     Bilder fra hotellet og området rundt









    Har du vært i Gran Canaria før?

    Marie Bjørnstad

  • siste håpet borte



    Hei folkens. Lenge siden sist men min søte Jeanett har vært innom her og tørket litt støv av bloggen! Takk for det ;)

    Idag var jeg hos behandleren min igjen. Han er en Klinisk ortopedisk fysioteraput, manuell terapeut og naprapat. Dette var min siste utvei på en måte for å bli frisk og dette var den muligheten vi var sikre på at ville funke. Jeg har tidligere vært hos bare fysioteraput for trening, operert, manuell teraput for å bli knekt opp, psykomontorisk fysioteraput for på en måte å lære meg hvordan jeg skal bruke kroppen på nytt og nå hadde jeg min siste sjanse. Jeg fikk enderlig beskjed om hva som feilet meg. Som nevt før her på bloggen så fikk jeg en skade som gjorde at ryggraden min ble skeiv samt bekkenet mitt. Skulderribbene mine er ødelagte og alle sener i nakke og hode er vridd med ryggraden. 6-8 mnd fikk jeg som tidsperspektiv. Idag etter 5 mnd ble dette borte. '' Problemet er for stort så det vil bare trekke seg tilbake. Smerten vil aldri bli helt borte''  Det første som gikk gjennom hode mitt var. Jeg vil ikke bli frisk. Dette var siste mulighet. Jeg orker ikke mer. Jeg er 17 år og får beskjed om at jeg ikke vil bli frisk. Jeg vil aldri kunne yte en gymtime fult ut, jeg vil aldri kunne gjøre noe med kroppen spontant uten å tenke på konsekvenser, jeg vil aldri kunne prøve meg på håndball igjen. 

    Hva sier man til slik? Oi det var dumt? Jeg veit jo at jeg bare må akseptere det, at det er slik det vil være. Har gjennom tre år fått beskjed om at ''denne gangen bir du frisk'' men denne gangen var jeg overbevist om det! Det har jeg ikke vært før. Jeg trodde på det, jeg gikk dit en til to ganger i uka for å bli frisk. I starten lå jeg i flere dager etterpå. Hvorfor utsetter jeg kroppen min for dette gang på gang på gang! Jeg gruer meg til hver gang jeg skal dit og alt dette for nok ett nedslag? Hva er vitsen lenger..

    Jeg vil ikke la dett påvirke hverdagen min eller di rundt meg. Jeg prøver som regel å legge det bak meg ute bland folk og late som ingenting men når jeg sitter aleine på kvelden er da di sanne følelsene kommer frem. Ønske mitt til jul vil være å kunne være med på alt jeg vil. Jeg vil dra ut å svømme men venner til sommeren, jeg vil være med på volleyball, jeg vil gjøre alt uten å tenke gjennom konsekvenser! Kan noen gi meg dette?

     

    ♥ To bilder fra i sommer ♥



    Har du noen gang blitt skuffa slik?

    ||Marie Bjørnstad

  • En liten hilsen



    Nå er det Jeanett som blogger her, fordi Marie har ikke blogglysten helt på topp. Derfor har jeg skrevet et innlegg til henne med mange forslag,  så da får vi håpe det kommer på plass igjen. Hvis dere har noen forsalg er det bare å komme med de ♥

    // Dette er da meg for dere som ikke vet det 

    En annen grunn til at det har vært lite blogging er pga Marie har vært 4 uker i praksis, og det kan det hende hun kan skrive litt om selv. I tillegg har vi utrolig mye skolearbeid, så da blir det liten tid til alt mulig annet, men vi prøver så godt vi kan å få til noe!

    Har dere mye skolearbeid for tiden?
    Noe spesielt dere vil lese om på denne bloggen?

  • Les mer i arkivet Oktober 2015 September 2015 Februar 2015
    hits