MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

Hello Snow



Idag sto jeg opp til snø og julefølelse! 
Er hjemme fra førelesning idag da jeg sitter barnevakt for ei godjente på 4, snart 5 år. Hu hadde feber og vond hals igår, men formen er heldigvis bedre idag. Men siden barnehagen har sånn at man må være frisk i 24 timer før man kan komme tilbake så fikk jeg gleden av å være hjemme med henne idag, sammen med min gode venn Gulli. Nå har vi nettopp vært ute en tur og gått litt og lekt litt med snø'n som er kommet. Nå skal vi sette på askepott, spise litt pepperkaker og kose oss forran peisen. En perfekt dag! 



Det første snøfallet vekker alltid både gode og vonde minner. Det viser at julen er på vei, vekker gode minner fra all lek i snø'n og alle koselige stunder inne foran peisen. Julestemninga kommer, julemusikken er på plass og ulltøyet er på. Dette er en av de beste årstidene! Nå merker jeg at jeg er veldig klar for jula og alt som følger med! I år skal det bli ekstra koselig. Jeg har endelig alle mine nærmeste rundt meg og jeg har funnet ut hvem rundt meg som faktisk er ekte og stiller opp. Denne jula skal bli den beste på lenge! 
Men det vekker også et stort savn. Noe dere kan lese om i et gammel innlegg her.

Er det snø hos dere?
//MarieBjørnstad

  • For langt unna



    men samtidig hjemme. 

    Dagene er kortere. Det er blir fortere mørkt. Det er mørkt når jeg drar om morran, og mørkt når jeg kommer hjem igjen. Det er slitsom. Det tar på. Det er ikke noe gøy.  Jeg føler jeg bor så langt unna. Så langt unna skolen, alt må planlegges og ordnes på grunn av reisevei. Reiseveien sliter meg ut. Det er lang vei med buss, må opp alt for tidlig på morningen og bussturen gir meg hodepine. Det tar mye tid og jeg blir rett og slett sliten av det. Veit det bare er å sitte på en buss og slappe av men det tar faktisk mye energi, tro det eller ei. Jeg er så utrolig sliten når jeg kommer hjem. Null overskudd. Føler meg helt utslitt og har egentlig masse pensum og ta igjen. Jeg føler meg også så langt unna familien. Har egentlig aldri tenk noe stort på det før, alltid følt det har vært greit men nå som Jonas er kommet til familien føler jeg liksom at jeg går glipp av så mye, at jeg ikke tar nok del i livet hans. Han har tre andre onkler som bor på Lørenskog. Disse ser han jo mye mer enn meg og jeg vil ikke at det skal være sånn. Jeg vil kunne stille opp mer. Men det må så mye planlegging til for å få det til. Er ikke så lett å bare reise på sparket. Er ikke bare en svipptur. Og det er i tankene mine hele tiden. 

    Men samtidig vil jeg ikke vekk fra Aurskog. Ikke flytte sånn permanent. Mulig det blir noe innover neste år mens jeg studerer men jeg skal tilbake til bygda. Jeg skal ikke ta med meg mamma og pappa og flytte innover. Jeg er ikke klar for å reise fra bestevenna! Jeanett og Gulli er jo nettopp kommet til Aurskog, og jeg ser jo nesten gutta hver dag, og vil aldri kunne gi opp det. Pappa har et ønske om det, å flytte innover. Han tenker veldig som meg men han vil ikke ta meg vekk herifra så han blir nok her til jeg forlater redet. Ihvertfall det han sier. Er liksom noe spesielt med å komme hjem hit. Sier ikke at jeg skal bli på Aurskog resten av livet men blir nok uttiher ett sted. Er liksom så avslappende. Føler meg ikke hjemme i Oslo. Og heller ikke på Lørenskog lenger selv om jeg har bodd der før. Det er blitt så stort og rotete 

    Tankene er litt blanda om dagen. Føler jeg bor så lang unna men samtidig så er dette hjemme. Noe annet hadde vært feil. 


    Men alt jeg kan gjøre er å sette på et smil og gjøre det beste ut av ting. Jeg skal komme meg gjennom dette! Jeg har truffet bunnen av motivasjonen nå men det kommer seg etterhvert, det vil gå oppover igjen og da skal jeg komme sterkere tilbake! Jeg skal aldri gi opp. Jeg skal ta det med smil. Jeg skal studere og prestere det jeg klarer og når jula kommer skal jeg nyte den eneste ferien jeg har! Den skal jeg bruke på familien og mine nærmeste! Det er motivasjonen nå, det er det som skal få meg gjennom dette! 


    Flere pendlere der ute som har det slik?
    //MarieBjørnstad 

  • Dåpsbarnet



    Idag sto jeg opp 08:45. Hoppa ut av senga, inn på badet, på med sminke, ordne håret så inn i bunaden! Idag sto nemlig dåpen til Jonas for tur! Klokka 11:00 i strømmen kirke. Idag var jeg en ganske så stolt Tante! Jeg satt selvfølgelig så lengst frem som mulig, og helt ytterst for å sørge for at jeg fikk med meg hvert eneste øyeblikk og hvert eneste syn av gutten. Han ble døpt med 2 andre barn og overraskende nok var vår lille Jonas mest rolig! Det var jo på det grunnlag av at han sov under hele gudstjenesten, men han var ihvertfall utrolig flink for han har en tendens til å kunne slå seg litt vrang.  Det var en fin gudstjeneste, og Jonas fikk navnet Jonas Bjørnstad Linnerud. Etter dåpen reiste vi videre til et festlokale på Lørenskog hvor det var koltbord og kaker! Utrolig koselig og er ikke ofte hele familien er samla på det måten! 

    Det er helt utrolig å se hvor stor Jonas er blitt. Da han ble født var han 48 centimeter, måtte ha mat gjennom sonde og sleit med hodepine etter å ha vridd seg da han ble tatt med tang. Du kom alt for tidlig til verden, men allikevel kjempe du deg frem og idag er du en stor og flott gutt på hele 6 kilo! Du er så tøff og sterk! Jeg kunne ikke vært en mer stolt Tante! Nyter virkelig hvert øyeblikk jeg har med den gutten!  





    Håper dere har hatt en fin søndag! 
    //MarieBjørnstad

  • Les mer i arkivet November 2015 Oktober 2015 September 2015
    hits