MarieBjørnstad - Jeg blogger hverdagen og tanker. Navnet påbloggen kom vel egentlig av at jeg aldri viste hva som ville skje neste dag, eller hva som kom rundt neste hjørnet. Men nå er jeg klar for en ny og frisk start :)
Forside Add meg Om meg Kontakt

For langt unna



men samtidig hjemme. 

Dagene er kortere. Det er blir fortere mørkt. Det er mørkt når jeg drar om morran, og mørkt når jeg kommer hjem igjen. Det er slitsom. Det tar på. Det er ikke noe gøy.  Jeg føler jeg bor så langt unna. Så langt unna skolen, alt må planlegges og ordnes på grunn av reisevei. Reiseveien sliter meg ut. Det er lang vei med buss, må opp alt for tidlig på morningen og bussturen gir meg hodepine. Det tar mye tid og jeg blir rett og slett sliten av det. Veit det bare er å sitte på en buss og slappe av men det tar faktisk mye energi, tro det eller ei. Jeg er så utrolig sliten når jeg kommer hjem. Null overskudd. Føler meg helt utslitt og har egentlig masse pensum og ta igjen. Jeg føler meg også så langt unna familien. Har egentlig aldri tenk noe stort på det før, alltid følt det har vært greit men nå som Jonas er kommet til familien føler jeg liksom at jeg går glipp av så mye, at jeg ikke tar nok del i livet hans. Han har tre andre onkler som bor på Lørenskog. Disse ser han jo mye mer enn meg og jeg vil ikke at det skal være sånn. Jeg vil kunne stille opp mer. Men det må så mye planlegging til for å få det til. Er ikke så lett å bare reise på sparket. Er ikke bare en svipptur. Og det er i tankene mine hele tiden. 

Men samtidig vil jeg ikke vekk fra Aurskog. Ikke flytte sånn permanent. Mulig det blir noe innover neste år mens jeg studerer men jeg skal tilbake til bygda. Jeg skal ikke ta med meg mamma og pappa og flytte innover. Jeg er ikke klar for å reise fra bestevenna! Jeanett og Gulli er jo nettopp kommet til Aurskog, og jeg ser jo nesten gutta hver dag, og vil aldri kunne gi opp det. Pappa har et ønske om det, å flytte innover. Han tenker veldig som meg men han vil ikke ta meg vekk herifra så han blir nok her til jeg forlater redet. Ihvertfall det han sier. Er liksom noe spesielt med å komme hjem hit. Sier ikke at jeg skal bli på Aurskog resten av livet men blir nok uttiher ett sted. Er liksom så avslappende. Føler meg ikke hjemme i Oslo. Og heller ikke på Lørenskog lenger selv om jeg har bodd der før. Det er blitt så stort og rotete 

Tankene er litt blanda om dagen. Føler jeg bor så lang unna men samtidig så er dette hjemme. Noe annet hadde vært feil. 


Men alt jeg kan gjøre er å sette på et smil og gjøre det beste ut av ting. Jeg skal komme meg gjennom dette! Jeg har truffet bunnen av motivasjonen nå men det kommer seg etterhvert, det vil gå oppover igjen og da skal jeg komme sterkere tilbake! Jeg skal aldri gi opp. Jeg skal ta det med smil. Jeg skal studere og prestere det jeg klarer og når jula kommer skal jeg nyte den eneste ferien jeg har! Den skal jeg bruke på familien og mine nærmeste! Det er motivasjonen nå, det er det som skal få meg gjennom dette! 


Flere pendlere der ute som har det slik?
//MarieBjørnstad 

  • Jeg vil..



    ..Komme meg tilbake til trening
    Etter skaden for ca 5 år siden klarte jeg håndballen i ett år før jeg måtte operere skulderen. Og da denne operasjonen gikk galt kom jeg meg aldri tilbake på håndballbanen. Sto keeper to kamper iløpet av en hel sesong. Vanligvis var jeg banespiller. Det var tungt og alt av trening ble langt på hylla. Jeg fikk treningsforbud og kroppen fungerete ikke lenger. Men nå har jeg bestemt meg for å komme tilbake! Uansett hvor vondt det gjør så tenger jeg det. Jeg skal presse kroppen så langt jeg klarer og jeg skal komme meg i form igjen! 



    .. Få et bra kosthold 
    Og spise masse sunt og variert. For å komme dit jeg bil med trening må jeg begynne å å spise sunt og variert. Livet som student byr på mange fristelser med lettvint mat. Jeg må begynne å lage meg matpakke som er sunn, spise jevnlig, få rutiner, og ikke minst spise variert! Da kan jeg kanskje etterhvert komme meg til den kroppen jeg vil ha også. Masse frukt og grønt! 



     

    .. Kunne være glad hele tiden
    Uten bekymringer. ikke tenke så mye. Legge ting bak meg, ikke tenkte så mye. Leve livet og ikke alltid se på alle konsekvenser. Jeg skal være glad og smile! Jeg skal være meg selv, jeg skal ikke gjemme meg bak en maske!



    .. prestere bra på skolen 
    Jeg har innsett at jeg ikke kan prestere like bra som jeg har gjort på vgs. Kravene er høyere og studie er vanskeligere. Men jeg skal jobbe hardt og ikke gi opp! Jeg skal gjøre mitt beste selv om det kommer tunge tider. Jeg skal komme meg gjennom det og jeg skal gå ut av høgskolen med tittelen som sosionom! Jeg skal finne rutiner, studieteknikker og ting som fungerer for at jeg skal lære. Jeg skal finne metoder for å holde motivasjonen oppe, for å få meg opp om morran og inn til Oslo. Jeg skal klare det. Jeg skal ikke stryke.



    Alt dette skal jeg få til nå. Jeg skal jobbe med mot det og innen 2016 er over skal alt dette jobbes med og mye være gjort! Jeg skal jobbe med meg selv. Ta meg selv i nakkeskinnet og utføre det. Har tenkt på det alt for mye men aldri gjort noe med det. Nå er jeg lei. Nå skal det skje en forandring! 

    //MarieBjørnstad

  • The Bucket List



    Dette må jeg gjøre før jeg dør:

     

    Reise til Paris - Paris ser så fantastisk ut at dit må jeg bare dra! Og må selvfølgelig da til Eifiltårnet



     

    Dra på date i paris - Har jo en sammenheng med det over men er virkelig noe jeg må oppleve!



    Ta tatovering - En dag skal jeg manne meg opp til å ta en tatovering! Har allerede bestemt meg for å ha en som skal symbolisere meg og mine 2 søsken så får vi se om det blir noen fler etterhvert. 



    Finne den rette - Tenk deg det å finne en å kunne dele resten av livet sitt med. 





    Ha et stort bryllup - Tenk å kunne være prinsesse for en dag, gifte seg med den rette, ha alle de nærmeste rundt deg og feire! 



    Se bestevenninna mi gifte seg lykkelig - Jeg nekter å dø før jeg har fått opplevd dette! Jeg skal se henne gå til alter og felle en tåre! Den som får hu er heldig!



    Kjøpe meg en hund - Mennesket beste venn. Når jeg er ute av huset her hjemme med en allergisk mor og far skal jeg endelig få kjøpe meg en hund! Det er et must! 


    Vakre Theo hjelper meg med Eksamen

    Reise på en lang roadtrip - Uten mål og mening. Bare ha noen holdepunkter.  Reise med en gjeng og bare ha det gøy!



    Være i god form og tilbake med trening - Har ikke fått trent ordentlig siden skaden for snart 5 år siden. En dag skal jeg være tilbake! 

    Løpe maraton - Blir nok ikke noe helmaraton men skal delta på et maratin, om det så må bli 10km bare for å oppleve det.Og hadde vært veldig gøy å være i form til det!



    Kristiansand dyrepark - Alltid hatt lyst til å reise dit! så dit skal jeg ved første anledning. 





    Ordentlig hyttetur med de nærmeste venna - God mat, herlige mennesker, godt å drikke, hytte, vekk fra alt og masse morro! Og sitte oppe hele natta og få med både solnedgang og soloppgang. 



    Ikke ha uvenner eller hat til noen - Tar alt for mye energi og er så undøvendig! Snakk heller om ting og mye bedre å ordne opp.



    Se Manchester United spille kamp på Old Trafford - Alltid vært et ønske. Pappa og bruttern dro uten meg for to år siden. Var snill og tok med drakt og genser hjem men holder desverre ikke. Må dit selv!





    Har du noen ønsker du må gjøre før du dør?
    //MarieBjørnstad

  • Bitene faller på plass igjen





    Endelig er hverdagen tilbake igjen. Da jeg begynte å blogge igjen for en 3 ukers tid siden var ikke humøret helt på topp. I det første innlegget mitt skrev jeg ''Alt har falt fra hverandre og jeg går rundt å plukker opp biter for å samle alt sammen igjen. Dessverre har jeg ikke klart å finne alt enda, ting er ikke komplett'' 
    Nå er snart alle bitene på plass igjen! Jeg fungerer igjen, jeg går rundt med et ekte smil og jeg er glad! Jeg nyter hverdag og jeg trives.

     
    Jeg tar hver dag som den kommer og har valgt å ikke se meg tilbake. Livet må gå videre. Og jeg trives faktisk med det. Jeg bruker dagene mine på venner og morro. Jeanett har endelig flyttet til Aurskog og er så deilig å ha hu her hjemme! Og jeg har fått masse tid til alle rundt meg. Er faktisk nesten ikke hjemme om dagen men samtidig er det utrolig deilig. Jeg legger meg med et smil om munnen hver dag og våkner igjen med et like stort smil. 

    //MarieBjønrstad

     

  • Strekker ikke til



    Hei

    Her inne støver det bare mer og mer nå og sånn kommer det til å fortsette tror jeg. Var innom en liten tur  nå og ser det fortsatt er folk innom her og sender meg meldinger om ting jeg tidligere har skrevet og hvordan det går ogslikt. Det er veldig hyggelig å se men jeg har ikke noe lyst eller behov for denne bloggen mer.

    Jeg må finne meg selv og hva jeg vil med ting før jeg starter opp her igjen men tror ikke lysten kommer tilbake. Jeg vet liksom ikke helt hvor jeg hører hjemme lenger eller hva jeg vil. Føler jeg ikke helt strekker til på den måten jeg vil. Vil tilbringe tid med familien, men samtidig vil jeg holde på vennene mine og spesielt Thomas men samtidig må jeg også begynne å ta vare på meg selv og ikke minst finne meg selv igjen. Føler meg veldig delt om dagen og jeg føler meg tom men samtidig er det for mye. Jeg vil gi alt for å holde på mine nærmeste, jeg vil skåre høyt på skolen og sikre meg en plass på videre utdanning men jeg må også passe på å ikke pushe meg selv for mye. Jeg er alt på vei ned i kjellern og alt bare krasjer om dagen. Jeg har noen fantastiske mennesker rundt meg men samtidig lever vi i en verden med mye usikkerhet og dritt og i det siste har det vært mye av dette. Attpå til alt dette er det nå siste året på vgs og om bare noen dager må søknader til høgskole være send. Jeg har 2 ønsker. Hva om jeg ikke kommer inn på  dem? da går jo hele livet mitt til grunne.. Jeg søker og søker på jobber men får nesten aldri noen svar så snart på bilen selges og jeg må ta opp stuidelån til bøker på høgskolen.Fremtiden min er så usikker nå og føler alt rundt meg er usikkert. Jeg trenger egentlig en pause fra livet. 

    //Meg

    Ting er tungt om dagen men det kommer vel alltids en løsning. Siden sist er jo bestemor blitt frisk noe jeg er evig takknemlig for. Jeg har begynt på vg3 og fått nye herlige mennesker rundt meg. Men nye vennskap skaper også usikkerhet men jeg har valgt å se bort ifra det i det siste og nyte tiden med dem før vi går til hvert vårt neste år igjen. Jeg må bare fokuserer på å se det positive i ting og ta dagene som det kommer! Heldigvis har jeg en fantastisk kjæreste som gjør dagene mye lettere.


    //Nyttåraften 2014/2015

    Jeg setter utrolig pris på de hyggelige stundene og bevarer dem godt i minne! Bilde er fra nyttårsaften hvor jeg hadde det fantastisk og det er slike stunder jeg må fokusere på nå! 


    //Fra gårsdagens festligheter

    Hade for denne gang

    MarieBjørnstad

  • Sorg og glede går hånd i hånd.



    Mange her ute opplever livet som rettferdig og hyggelig. Andre opplever det som urettferdig og trist. Verden er urettferdig. Vi opplever oppturer og nedturer. Vi opplever vennskap, kjærlighet og trygghet, men også kjærlighetssorg, usikkerhet og hat. Plutselig en dag endres alt, alt blir snudd på hode og usikkerheten kommer sakte men sikkert. Noen får hverdagen riktig vei igjen. andre klarer ikke å endre den tilbake og noen får ikke muligheten til å andre den. Rundt hvert hjørne finner vi god latter, smil, forelske, vennskap og en varm følelse. Men vi finner også tårer, hat, sykdom og en kulde som siger seg innpå deg og fester seg i kroppen din.  Vi kan gå rundt og være helt friske, vi kan ha det helt fint og være lykkelig. Dagen etterpå kan vi sitte med en dødelig sykdom. Vi kan løpe maraton og dagen etter kan vi sitte med brekt bein. Alt kan skje og vi kan ikke forutse noen ting. Sorg og glede. Hånd i hånd. Rundt hvert eneste hjørne. 


    I år kom 2014 som et skudd fra åpen himmel. Jeg gleda meg til ett år med mye morro, russ og siste året på vgs. Jeg gleda meg til å få lappen slik at jeg kunne besøke familien min i oslo mer og jeg gleda meg til å ha et supert år. Jeg trodde jo dette året skulle bli som alle andre år. Det skulle være mye latter, mange smil, kjærlighet og varme følelser. Hvorfor kunne ikke dette året være som alle andre år? Neida. Året 2014 var året hvor jeg skulle oppleve at min kjære Bestemor skulle på en dødelig sykdom. Kreft. Det vrenger seg enda i magen av tanken på ordet. Har tidligere opplevde at moren til onkel har fått kreft og mormoren til søsknene mine. Disse kom seg gjennom det. Moren til onkel måtte tilslutt gi slipp men hun var sliten, ødelagt og eldre. Bestemor var ung, sprek og helt frisk. Hvorfor skulle dette da skje med henne? Alt startet med tannverk! Hvorfor forble det ikke slik? Etter noe tunge og vanskelig mnd ble bestemor skrevet ut av radiumhospitalet etter operasjoner og cellegift/strålebehandlinger. Hun er så å si frisk den dag idag men di månedene det var som vært har satt sine dype spor. Både inni meg og på bestemor. Det syntes på henne. Hun er sliten, slapp, arr i ansiktet, mistet nerver som gjør ansiktet skakt, hun klarer ikke prate ordentlig og man ser hun har det vondt enda. Hun må til legen ofte, kontroll på kontroll. Fysioterapi. Det er vondt å se henne slik. tankene om jeg ville miste henne var der. hele tiden. Størst av alt gjennom dette var kjærligheten. Kjærligheten fra familie, venner og kjæreste. 

    Så til alle dere der ute, lær dere å sett på hverdagen og det dere har for plutselig en dag endrer alt seg. Plutselig er det dere eller noen andre som får hverdagen snudd opp ned. Jeg og de rundt meg var heldige. Vi fikk hverdagen tilbake igjen men er dessverre ikke alle som får det. Sett pris på det dere har, elsk de dere har rundt dere og ikke kast bort tiden med de dere har kjær!

    Husk at størst av alt er kjærligheten. Det er den største kraften som kan hjelpe oss. 

  • oppturen ble en nedtur



    tenkte å komme med en liten oppdatering nå. Bloggen min vil bli langt til side en god stund nå. Ikke det at jeg har fokusert på den i det siste men nå bikker hverdagen i feil retning om dagen så bloggen er ikke i tankene. 

    Til lørdagen reiser jeg til syden. Dette skulle egentlig være en stor opptur da skaden min (skulder og rygg) overhode ikke har respondert godt på kulden så håpet på at varmen der nede i gran canaria skulle få letta litt på det, jeg skal få familietid og thomas skal til syden for første gang! Men det ble ikke en så gladtur som jeg hadde håpet på. Bestemor har lenge hatt en betennelse i tannkjøttet som ikke har gått bort. Forje uke viste det seg å være mye værre. En hissig krefttype i munnen hennes herjer. En 10 timers lang operasjon og 14 dager på sykehus står forran oss. Desverre skjer dette mens jeg er i syden. Tanken på å sitte i syden mens bestemor ligger på operasjonsbordet er helt forferdelig. Hun skal ta ett bein fra leggen og bytte ut med deler av kjevebeinet. Og når dette er over er det strålebehandling eller cellegift for tur. 

    Kreften herjer og jeg skal være 5 timer med fly unna. Hvordan skal jeg klare å kose meg da? Bare tanken på å reise fra henne gir meg en klump i mangen og tårer i øynene. Mamma har lovet meg å reise rett inn til syekhuset når vi kommer hjem men er redd det skal skje noe under operasjoen eller like etterpå. Jeg kommer hjem 4 dager etter operasjoen hennes og jeg håper virkelig ikke at det skal skje henne noe. Er bare ett år siden vi mistet kjære Mike til kreft. Oppå alt dette har jeg fått streptokokker. Dette er veldig vanlig for meg å ha med da jeg ikke fikk legen min men en annen fikk jeg pencelin mot min egen vilje. Reagerte selvølgelig på den og nå sitter jeg her trippel så sjuk som jeg egentlig er. Dette skjedde jo selvfølgelig også i helga så får ikke tak i legen min eller ny kur før i morgen, Mandag og jeg vil helst bli frisk før vi reiser. Alt negativt skjer om dagen og alt er egetlig bare dritt.

    Dagenes oppturer er vel å ha han fine skapningen her ved min side

    i4lacPuf88
    (Bildene er fra instagram og nekta å bli midstilt i innlegget.. )

    Har dere det bra om dagen?

    ||Marie Bjørnstad







     

  • Ett år siden du ble borte



    Hermine hagen - Født 26.03.1942 -Døde  02.01.2013

    Nå er det ett år siden du ble borte fra oss kjøre Mike. Jeg husker begravelsens din som om det var igår. Alle følelsene, all sorgen men samtidig all kjærlighete. Det er tungt å tenke tilbake på det. Tenkte på hvordan mine nærmeste sleit. Tante og onkel mistet en kjær mor/svogermor og min kusine og fetter mistet den personen di så opp til og elsket. Jeg husker så godt at di kaldte deg Oma ( Bestemor på Nederlansk ) Di sleit i begravelsen din. Jeg har forsatt et bilde at utrykket dems når det ble kastet jord over kisten prenta inn i hjernen. Vi alle var samlet for å ta ett farvel og kapellet var full av kjærlighet oppe i all sorgen. 

    Jeg tok meg selv i å sitte å stirre ut i luften og tenke tilbake på tiden på Lindøya mange ganger. Det var tøft å møte Opa Øyvind (Bestefar på Nederlandsk) Dere hadde vært sammen så lenge. Den sisten tiden du levde hadde du det jo ikke godt. Bare det at du fikk feiret julaften med Familien var ett mirakel. Du var syk, og vi alle begynte å telle ned dager til din bortgang. Men du hold lenger ut enn vi trodde. 
    Du hadde en herlig personlighet. Selvom du var syk var du alltid blid, man kunne se utfallet av kreften på ansiktet ditt men måten du var på fikk oss til å glemme sykdommen. Du var morsom og du var høyt elsket.  

    Face your fear. Accept your war. It is what it is.

    Her er ett utdrag fra innlegget mitt om begravelsen:
    Hermine Mike Hagen Født 26.03.1942 -Døde  02.01.2013
    Begravelsen foregikk i Alfaset gravlunds kapell. Tirsdag 15. Januar 2013. 

    Det var mange som møtte opp for å minnes mike som døde rundt 70 år gammel. Vi som kjente henne så at sykdommen hadde for lengst satt sine spor i kroppen din. Kreften var tung og ansiktet ditt var preget men en operasjon var utelukket. Legene var redd du ikke ville våkne igjen av en narkose. Like før jul havnet du på sykehuset men familien klarte å få deg hjem til julaften. Nyttårsaften ble du lagt inn igjen med lungebetennelse og 2 Januar sovnet du stille inn på Ullevollsykhus.  

    ||Marie Bjørnstad

  • ...



     






    So I won't give up

    No I won't break down

    Sooner than it seems life turns around

    And I will be strong

    Even if it all goes wrong

    When I'm standing in the dark I'll still believe

    Someone's watching over me

     

    Seen that ray of light

    And it's shining on my destiny

    Shining all the time

    And I wont be afraid

    To follow everywhere it's taking me

    All I know is yesterday is gone

    And right now I belong

    To this moment to my dreams

     

    So I won't give up

    No I won't break down

    Sooner than it seems life turns around

    And I will be strong

    Even if it all goes wrong

    When I'm standing in the dark I'll still believe

    Someone's watching over me

     

    It doesn't matter what people say

    And it doesn't matter how long it takes

    Believe in yourself and you'll fly high

    And it only matters how true you are

    Be true to yourself and follow your heart

     

     

  • Pakke i posten!



    Idag fikk jeg en pake i posten fra sparkjøp! Elsker virkelig det nettstedet. Er ikke så mye utvalg der men er alikavell mye bra! 

     Lifetime Kåpe  399 kr



    Lifetime topp 50 kr





    LYSSETT M-ELEFANT 59 kr


    Salatkopp 39,99 kr


    150 lus/spenner 39 kr

     

    Frisørsakser 

    Kipper håret til mange bekjente så skal bli godt med nye sakser!

    |Marie Bjørnstad

  • Musikkterapi



    I det siste har det jo vært mye skolegreier, og dette året startet jo med dødsfall pluss at ''mormor'' har liggi en del på sykehuset i det siste å jeg har virkelig fått testa ut ''musikkterapi''
    Det hjelper faktisk utrolig mye og det er noe jeg anbefaller på det sterkeste. Er det noe du tenker mye på eller noe du sliter med sett på triste sanger, gla sanger, sanger du liker eller sanger som skaper minner. Bytt på eller sett en spesiell sang på repeat! Det er virkelig terapi!

    Her er noen av di sangene som jeg har fått mye hjelp av i det siste :
     

    musicnodes
    Tears For Fears: Mad World
    Denne går ordentlig på repeat hele dagen! 


    musicnodes
    Miley Cyrus: When I Look At You
    musicnodes
    Queen: Bohemian Rhapsody
    musicnodes
    Jason Mraz: I Won't Give Up
    musicnodes
    Scorpions: Send Me An Angel
    Elsker denne sangen! 


    musicnodes
    Ugly Kid Joe: Cats In The Cradle


    musicnodes
    Scorpions: Wind Of Change



    MarieBjørnstad

     

  • Oppdatering



    //Mobilblogging

    Nå er det jo en stund siden jeg har blogga så tenkte jeg bare skulle slenge inn en liten oppdatering når jeg først var innom her en tur. Jeg slutta jo å blogge etter en periode hvor det skjedde veldig mye i livet mitt. Jeg opplevde litt dødsfall og dårlige nyheter fra sykehuset ang skulderskaden min. Det har vel egentlig ikke skjedd så mye siden sist. Jeg er blitt skrivet ut av lovisenberg og skrivet inn på psykomontorisk fysiologi som jeg nå gå på en gang i uka. Jeg merker selv ikke noe fremgang men jeg håper det kommer etter hvert. Funker ikke dette gir jeg nok opp.. Ellers har det vel ikke skjedd så mye mer tror jeg? Videregående går mot slutten, hverdagen er som før igjen og familien er kommet over den værste sorgen.

    Di siste dagene har gått til å hjelpe thomas og familien med flytting og Igår var vi en vennegjeng som koste oss til langt på natt.

    Jeg vet ikke om jeg kommer til å starte å blogge igjen men følte bloggen trengte en oppdatering. Her er noen bilder fra di siste ukene

    //MarieBjørnstad

  • Sammenbruddet kom



    // mobilblogging

    Igår kveld da jeg skrudde på greys havna jeg rett inn i en sene med begravelse. Da kom sammenbruddet jeg bare har venta på! Jeg har lenge hatt ett falsk smil og holdt sorgen etter tapet av to herlige sjeler inni meg men nå kom det ut. Det kom tårer, frustrasjon, uro, banning og alt på engang! Jeg fikk lyst til å slå rundt meg! Det starta rundt 11 og varte til 03. Da begynnte jeg å roe meg ned og jeg fikk lagt med ned i senga igjen og slappet av.. På en måte var det litt deilig å få ut alt som samla seg opp inni meg. Jeg føler meg lettere og mer "ekte"

    iPhone kvalitet..

    Etter skolen idag dro jeg på shopping med Thomas og gutta. Det var godt å komma seg ut litt! Det er så mye å se på strømmen så vi koste oss masse! Deilig følelse, dette trengte jeg!

    I morgen er det tid for nytt sykehus - lovinsenberg (?) gruer meg samtidig som jeg har håpet oppe!

    Hva har du gjort idag?
    - MarieBjørnstad

  • Forbedring



    Dagene går bedre og jeg ser det positive i ting. Jeg klarer å få meg på andre tanker og det fake smilet er blitt mer ekte. Kveldene går til tenking mens dagtid går som nesten normalt igjen. Jeg har mange rundt meg som bryr seg og som sender søte og støttende ord hver dag! Det betyr mye og det hjelper masse. Dagene fremover er fulle noe som også hjelper meg over på andre tanker! Livet smiler snart som normalt igjen! 

    - MarieBjørnstad

  • Day 2- Noen ting du vil si til 4 personer



    Da er vi kommet til dag på på min days challenges og dagen oppgave er ?? noe du vil si til 4 personer?? så her kommer det.

    Thomas Kristiansen:
    Er vel kanskje ikke en stor bombe at jeg valgte deg?
    Jeg ville bare si at du er en fantastisk person og at du betyr veldig mye for meg! Vi har vært gjennom mange oppturer og nedturer i forholdet men vi har kjempet oss gjennom det sammen. Vi står sammen uansett hva og jeg er utrolig glad for at jeg har deg ved min side. Jeg stoler 100% på deg og jeg vet at du er der for meg når jeg trenger det. Når jeg vet at jeg har deg ved min side kan jeg mestre så mye mer enn jeg hadde gjort uten deg. Du får meg alltid i godt humør! Du har alltid vært min lille ??smileyface??
    4  januar i fjor gikk vi inn i et forholdet etter mange år som venner. Den dag i dag angrer jeg ikke et sekund på dette! Du vet godt at jeg lenge var usikker pga vennskapet vårt men etter den dagen du kyssa meg viste jeg at du var den rette! Om 59 dager har vi vært sammen i to år! Det har vært to fantasike år med masse minner og mye morro. Etter at jeg ble sammen med deg har jeg opplevd mye nytt. Du har tatt meg med på verkstedet og
    jeg har faktisk skrudd! Du har lært meg og kjøre krosser, jeg har sitti på med motorsykkel, dytta rundt på biler, og jeg har vært på billøp! Vi har gjort masse annet sammen også! Det er ting jeg aldri kommer til å glemme! Du har fått meg til å prøve/være med på ting jeg ikke trudde jeg skulle men jeg har syntes alt sammen har vært morsomt! Du får frem det beste i meg du, Thomas! Du skal vite at jeg elsker deg utrolig mye! 
    Jeg kan skrive side opp og side ned bare om deg, men du vet godt hva jeg føler og mener så skriver ikke alt.


    Herligheten min <3

    Jeanett Ranvik:
    Jeg kjente ikke deg før videregående men vi fikk god kontakt allerede etter første skoledag! Du har alltid ett smil om munnen og du har alltid en smart (dårlig) kommentar på lur! Jeg er veldig glad for at jeg ble kjent med deg! En dag uten deg på skolen er jo en dag uten mål og mening! Du er en utrolig herlig jente som det er umulig å ikke bli glad i! Du er alltid blid, hjelpsom, støttende og oppmuntrende. Jeg vet at om det er no så kan jeg komme til deg noe jeg setter utrolig stor pris på! På veldig kort tid er du blitt en av mine nærmeste! Du vet mer om meg enn mange andre som har kjent meg mye lenger enn det du har gjort og det sier vel kanskje litt? Jeg har det utrolig morsomt sammen med deg! Vi har det alltid morsomt i timene ( noe lærerne kanskje ikke alltid setter like stor pris på ) og vi koser oss i friminuttene! Jeg får ofte utrolig vakre bilder av deg som kommer til å bli minner for livet! Vi har allerede skaffa minner og jeg vet at det kommer til å bli mange fler! Uansett situasjon klarer vi to å ha det gøy, vi ler og koser oss hele tiden! Jeg føler at jeg virkelig kan være meg selv rundt deg!  Vi har jo gått gjennom mye av det samme her i livet, og vi begge er veldig kjent med ordet ahus. Jeg er så glad for at jeg har noen som forstår.  Jeg er liksom ikke alene lenger. 

    Jeg vet at vi har et morsomt år på helse med mye latter forran oss og jeg gleder meg utrolig mye til å tilbringe det med deg! Jeg kan vel for så vidt skrive mye mer om deg også men jeg får prøve å begrense meg!





    Inger Lise bjørnstad:
    Det å ha deg som søster er noe jeg setter utrolig stor pris på. Du og ove har alltid forbildene mine og det vil dere alltid være! Du har klart så mye her i livet når det gjelder skole og utdanning, og jeg vil så gjerne være like flink som deg! Etter at jeg flytta til Aurskog ser jeg deg ikke så ofte som før men jeg vet at du er her for meg og at du bare er en telefonsamtale unna. Jeg unner deg virkelig det beste her i livet! Du betyr så mye for meg. Å ha en søster som deg er bare helt fantastisk!

     

    Marianne Gulli

    Du er en av di som maste og maste om at jeg burde bli sammen med Thomas noe som var utrolig morsomt og koselig på samme tid! Du er utrolig morsomt å være sammen med og vi har mange lange samtaler på telefon iløpet av uka! Vi opplever mye av det samme når det gjelder noen som vi er veldig glad i og som står oss nær! Du er dattera til kjæresten til moren til Thomas og vi opplever mye av det samme som skjer der oppe. Jeg har fått inntrykk av at jeg vet mye av det som skjer rundt deg og at du stoler på meg. Jeg liker veldig godt å snakke med deg om ting for jeg vet at du forstår. Du får meg veldig ofte til å smile! Selv når vi sitter barnevakt tidlig om morgningen. Vi har hatt masse moro sammen og jeg setter utrolig stor pris på minnene våres og jeg håper det kommer mange fler! Utrolig glad i deg Gulli!






    Er utrolig glad i dere alle sammen! Kunne skrivi mye mer men da trur jeg ikke noen gidder å lese det så prøvde å begrense meg mest mulig!♥

    Har du noen du er ekstra glad i?'
    MarieBjørnstad 

  • Til å dåne av



    Fra jeg var liten har jeg alltid elsket og gått inn på badet etter at pappa hadde tatt på seg parfyme. Jeg husker at jeg elsket å gi han klemmer og i senere tid (nå) elsker jeg når gutter bruker ordentlig manneparfyme. Den lukten er så herlig! Har vel kjøpt litt for mange parfymer til thomas mens vi ahr vært sammen.. Når jeg lukter manneparfyme må jeg bare følge lukten innimellom, det er til å dåne av! Den lukten er bare så herlig!
    Thomas hadde en hugo boss parfyme engang å den er noe av det beste jeg har lukta på! Åfyy den var god! Men den har han desverre mista.. Anbefaller også calvin clein :) Den har jeg kjøpt til han nå, og den er good den å <3Hva syntes du om manneparfyme?
    ¤ Marie Bjørnstad





  • Day 6 - Noe du savner



    Noe jeg savner er det å ha Matti rundt meg. Matti er en hund jeg hadde for noen år siden men som jeg har måtte levert tilbake siden begge foreldra mine reagerte på den. Vi hadde han på en måte på prøve så jeg var klar over at muligheten for å miste han med en gang var der men jeg ble knytta til Matti med engang, så savnet etter han tar stor plass i meg. Noe jeg har sliti med lenge.. Hvis jeg skal beskrive alt omigjen føler jeg at jeg bare kopierer ett innlegg jeg har hatt før. Jeg skrev om Matti for litt siden så hvis du er interessert kan du jo bare  trykke her :) 





    Har du noen du savner?
    ¤ Marie Bjørnstad
     

  • Anbefaling



    "Jeg tenker nok du skjønner det sjølv"

     

    I denne boka får vi høre Ragnhild Gjerstand (mormor) historier om Chrisoffers liv. Stunder hos mormor og mormor, Aktiviteter ute på gården og stunder i hjemmet. 
    Mormor mener han er en aktiv og snill gutt noe som står i grell kontrast med stefarens beskrivelse av Christoffer som mener han er en svært vanskelig gutt og hanskes med.  
    Etter hvert i boka begynner det å dukke opp skader på guttungen. Blåmerker, kuler i hodet, skrubbsår. Og når mormor spør hva som har skjedd sier han bare "Husker ikke" 
    Formuleringa av tittelen i boka  "
    Jeg tenker nok du skjønner det sjølv" blir gjentatt flere ganger i boka. Spesielt da noen spør han om hvordan skadene har oppstått.
    Han var bare åtte år gammel da han ble funnet død i senga si hjemme den 2. Februar 2005.
    Det ble mange forskjellige saker ut av dette. Sakene ble først henlagt av politiet to ganger før den ble beordret etterforsket av Riksadvokaten.
    Barnet grusome stefar ble dømt til seks års ubetinget fengsel for  legemsbeskadigelse med døden til følge under særdeles skjerpende omstendigheter i 2008.
    Etter drapet på Christoffer fikk moren to nye barn med den senere drapsdømte stefaren. I 2012 ble moren fratatt omsorgen for disse barna av barneværnet grunnet omsorgssvik.





    Boken er skrevet om situasjonene frem til den dagen Christoffer dør. Jeg har lest den 3 ganger og den er like fantastisk hver gang. Den er ufattelig trist og tung å lese! Jeg anbefaler den på det sterkeste! Den inneholder masse følelser og mange tunge og vanskelige sider men den inneholer også en sterk historie om en 8 år gammel gutt alle burde lese om! En av di beste bøkene jeg har lest, men også en av di med mest tårer. Den går helt inn i livet til Christoffer. Mormoren har lenge sett forandringer i Christoffers oppførsel og holdninger og mistenkt at noe har skjedd i hjemmet.  Dette står i obdusjonsrapporten hans:

    Om dødsårsaken konkluderer VI med at det er overveiende sannsynlig at dødsårsaken er alvorlige hjerneskader etter gjentatte alvorlige hodetraumer, minst to hjernerystelser i løpet av to uker. Det siste hodetraumet ga til slutt så alvorlige forandringer i hjernens kjemiske prosesser slik at kontrollen over vitale funksjoner stanset opp. Christoffer hadde også papir i nese og svelg da han døde. Ut ifra erfaring, mener Grøgaard at syke barn ikke putter noe i munnen, og at noen andre må ha puttet papiret i munnen på Christoffer.

     

     Det er helt ufattelig at noen kan gjøre noe sånt mot et lite barn! Jeg blir så irritert, sur og trist på samme tid! Bare å høre navnet eller se at bilde av han stikker det i brystet mitt! Det er så ufattelig..




    Den Norske Bokdatabasens omtale:
    Denne boken forteller historien om Christopher Kihle Gjerstad som døde da han var åtte år. Stefaren ble dømt for å ha mishandlet gutten til døde. Forfatteren gir et bilde av Christoffers oppvekst og adferdsvansker, og problemene som oppstod da moren fikk en ny samboer.
    Forlagets omtale:
    Christoffer Kihle Gjerstad ble bare åtte år. Først fire år senere ble stefaren dømt for å ha påført gutten skadene han døde av. Moren er fremdeles under politietterforskning for medvirkning. Hva får voksne til å mishandle et barn til døde? Og hva gjør at verken den nærmeste familien, skolen, helsevesenet, politiet eller andre offentlige instanser skjønner hva som skjer - før det er for sent? "Jeg tenker nok du skjønner det sjøl", svarte Christoffer alltid når han ble spurt hvor alle skadene kom fra. Det vil du også gjøre når du har lest denne boka.

    «Hva får voksne mennesker til å mishandle et barn til døde?
    Og hva gjør at verken den nærmeste familien, skolen,
    helsevesenet, politieteller andre offentlige instanser
    skjønner hva som skjer - før det er for seint?.» 
    (sitat fra boka)



    Her er noen likter dere burde lese!

     http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/krim/christoffer-var-livredd-for-aa-dra-hjem-rett-foer-han-doede-3738307.html

    http://www.dagbladet.no/2012/03/23/nyheter/innenriks/christoffer-saken/barnemishandling/rettssak/20812494/

    http://tb.no/nyheter/christoffers-mor-domt-til-fengsel-1.7196260

     

    Dette ble et veldig rotete innlegg men har du lest noe om det? Isåfall, hva syntes du?

    ¤ Marie Bjørnstad

     

  • Topp 10



    Tenkte jeg skulle ta litt topp 10 av div.ting så kos dere :) Skriver det ikke i rekkefølgen det skal være i, ramser bare opp 10 ting! :)

    Topp 10:

    Jeg hater

    1. Falske folk
    2. Unge løse jenter
    3. Løgner
    4. Utroskap
    5. Vond lukt
    6. Lange dager
    7. Å være aleine
    8. Å føle meg ensom
    9. Dårlige dager
    10. Kulde



    Jeg liker

    1. Folk som smiler
    2. Dyr
    3. Unger
    4. Varme dager
    5. Sosial med venner
    6. Tradisjoner
    7. God mat
    8. Mobilen min
    9. Ekte kjærlighet
    10. Ekte personer



    Jeg avskyr

    1. Edderkopper
    2. Ekle dyr
    3. Edderkopper
    4. Store biller
    5. Edderkopper
    6. Mobbing
    7. Edderkopper
    8. Bitching
    9. Edderkopper
    10. Regn



    Jeg digger

    1. Latter
    2. Smil
    3. Glede
    4. Kjærlighet
    5. Søtsaker
    6. Å få roser
    7. Barne latter
    8. Barne smil
    9. Mobilen min
    10. Venna mine¨

    Hva er din topp 10?
    ¤ Marie Bjørnstad 

     

  • the beauty and the beast



    Her om dagen så jeg på et tvprogram kalt the beauty and the beast men husker ikke helt kanal. Det er et program om en som har ansiktsfeil og en som er helt opptatt av utseende ( Forkjellige personer fra gang til gang) Ihvertfall, jeg syntes det programmet var utrolig bra! Di to personene skulle tilbringe to uker sammen, altså en uke i hvert liv. Det var om en gutt som hadde aktisktfeil trur det het theater down syndrom men er ikke helt sikker. Han var helt fornøyd med utseende sitt selvom han ikke så ut som oss andre. Jenta han møtte brukte 4 timer på å sminke seg, å kle på seg. Hver morgen trente hun to timer, tok sol i to forkjellige studioer, hu hadde hatt mange plastikk operasjoner og ventet den 3. operasjonen for større bryst og planla fettsuging av ansikt, mage, armer og lår + at hu ikke likete håret sitt så hu satt inn nytt løshår hver 6. uke og dette hadde hun gjort så lenge att hun hadde blitt skalla noen steder på hodet,-Jenta hadde tilogmed nattsminke! Jeg syntes det er helt sykt! At noen kan overdrive så mye! Hu lærte jo såklart mye av å møte en med theater down syndrom og hu tok ikke noe ny puppeoperasjon eller fettsuging men jeg syntes det er drøyt selvom! 

    Programmen lærer jo oss seere også om at alle er vakre på sin måte noe jeg syntes er utrolig bra!
    Mange fokuserer for mye på å se bra ut at det rett og slett blir mye av det gode.. Man er vakkrest når man klarer å se litt naturlig ut! Det er greit med sminke, bruker jo det hver dag selv, men det finnes grenser av hvor mye man skal bruke syntes nå jeg!



    Hva syntes du om slike?
    ¤ Marie Bjørnstad 

  • Det å godta seg selv



    Det å godta seg selv kan være vanskelig for mange, og jeg trur vi alle har hatt våre stunder hvor vi har sett oss selv i speilet og bare tenkt "Herregud som jeg ser ut.." Noen har disse øyblikkene få ganger mens andre har det hele tiden. Men en ting må man huske! Alle er unike. Ingen har di samme trekkene, den samme nesen, munnen eller øynene. Ingen har den samme kroppen eller det samme utseende! Alle er vi forskjellige, alle er i unike og alle er vakre på sin måte. Det kan være vanskelig å se seg selv i speilet om morra å tenke " heisann, i dag var jeg fin" men for di som kan det så skaffer det en utrolig selvtillit og et godt selvbildet i lang tid! Prøv det! 
    Ingen personer her i verden er perfekte og mange har noe di vil endre på. Mange skulle kanskje ønske at dem hadde kroppen til en spesiel kjendis eller modell, men slik er det ikke. Mange skulle ønske dem hadde smilet, øynene eller nesa til andre med det har dere ikke. Mange skulle kanskje ønske dem sang som Adele men det gjør dere ikke hvor det er det bare hu som kan.
    Hvorfor ønsker man egentlig å være noen man ikke er? og hva trengs for å kunne bli fornøyd med seg selv?


    Man kan få selvtillit fra mange steder. Jeg selv har litt selvtillit og den kommer av venner, familie og kjæreste. Jeg vet at vennene mine liker meg for den jeg er, noe som gjør at jeg blir mer trygg på meg selv. Kjæresten min gir meg ofte komplimenter noe som varmer veldig. Jeg stoler jo veldig på han og jeg vet at når han sier det så mener han det (håper det ihvertfall)  Dette skaper jo et gpdt selvbilde av seg selv og man føler seg mer trygg i hverdagen! 

    Hva gir deg god selvtillit?
    ¤ Marie Bjørnstad 

     

     

  • Jeg lever, pappa



    I går kjøpte jeg meg en bok jeg har ventet lenge på å få lese! Den heter "Jeg lever, pappa"


     

    Dette er en bok fra utøya. Jeg er veldig glad i å lese bøker som er sann historie og jeg griner nesten alltid. Mine yndlingsbøker er

    • Idas dans ( om en kreftpasient på 18 år ) 
    • Kjør meg til slottsparken & Livet etter slottsparken ( En jente som bruker dop )
    • Noe i meg er sterkere enn meg ( en jente som har anorkesia )
    • Regine stokke sin dagbok ( en jente som har kreft )

    Disse bøkene er noen bøker som har gjort inntrykk på meg og som jeg aldri kommer til å glemme trur jeg. Dem er så godt skrivi og dem inneholder så mange følelser at jeg har lest alle sammen flere ganger og griner like mye jber gang. 
         















    Har dere lest noen av dem?

    ¤ Marie Bjørnstad

  • Å ikke "komme gjennom" til en person



    Har dere noen gang følt at en person holder noe tilbake? At man på en måte ikke når gjennom og noe blir sjult?

    Slik føler jeg det nå med en som står meg veldig nær.. å jeg hater det!  
    Noen råd på hvordan jeg kan få snakket orden med han?  

    Tumblr_m13vwfkyzg1qha1zdo1_500_large

    Marie Bjørnstad

  • Les mer i arkivet November 2015 Oktober 2015 September 2015
    hits